Hadde egentlig tenkt å mekke en post om han der Asap Rocky og skrive litt om Harlem og pelsjakker og rosa skinn og sånne ting. Men så kom livet og flygesparket meg i bakhovvet sånn rundt middagstider, og eg kom på koffor meg og han dær ræpp ble så goe tjommier en gang i tiden. Fordi livet e en hore som suger en annen kis sin pikk mens du prøver å la være å gå Martin Schanke på hele driten. If you'd walk a mile in my shoes, you'd be crazy too. Makken vet k går i. Så vi følger et av rappens store temaer, den gode, gamle smerten.
no ekkje eg hard på pcp'en, men ellers tror eg meg og Z-ro e dus på det meste.
" I must learn to live again/But existing is such a strain"
You don't know the pain/ so whatch how you feed it to me. Speist kor lite han høres ut som reske av ny york på den tiden.
Rappsalmebok side 1. "And my moma always cryin', there's so much pain". Bare sving med nevvene te du går i graven, tjommi.
Digger temapostene. One love!
SvarSlett