Alley Boy

Kordan det går med Alley Boy e spennende, han representerer siste ledd av ATL trap-king , cola-baron opplegget som har dominert store deler av mainstream rappen di siste årene. T.I. åpnet dørene, men det e Jeezy-programmet som har festet seg hos lyttere og andre rappere likeså. Episke synth-beater som gir følelsen av å dra lajnere fra daiene på prostituerte mens du glor over en skyline og skriker : ITS ALL MINE BUAHAHAHAHAH! med innsyn i et kaldt penge - og statusorientert sinn levert i bars med mye pusterom mellom ordene :



Bloodhound 4 da bread, I juzz smell money. Ayyy!

Med respekt å melde ekkje det her nødvendigvis en Atl-greie, T.I. banet vei for Jeezy sånn media-wise, men rent musikalsk trekker Jeezy mye fra The Diplomats, og i fremførelse og image minner han til dels mye om Juelz Santana, en annen man som liker og si Ay mye :

Volumet på beaten, det maniske cola-drivet e høyst til stede her. Det e også skandaløse klesplagg og punchlines som ikkje gir spesielt mye mer mening enn at det høres jææææla feita ut, og som Jeezy liker han å rime på samme ordet en tre fire ganger bare sånn for å si at han dritar i det der "lyrical-miracle, half-jew quest in the tabernacle-pinnacle" pisset som liksom står som rappens største bidrag til lyrikkkunsten. Humoren e gjerne litt mer fremtredene, men eg tror det e lettere å lattis på crack-gamet i Harlem enn i Atlanta, så.



Så etter Jeezy kom vår venn Gucci-mannen. Di to hadde litt pes, men eg gidd ikkje geskjæfte meg med det der, eg har nok pes i mitt eget liv te å gidde å pese me andre sitt pes. Tok den låten her av fler grunner 1: at den her lyden, stilen, ka faen har hatt gjennomslag for langt fler folk enn di som blir nevnt her. 2: for å vise folk at Gucci e en av di sykeste ræpperene som har levd, teknisk sett e det verset han leverer her nokke ut av det drøyeste som har blitt gjort på flere år. Og 3: fordi Young Ralph drepar det. E han ong, e han gammal? ikkje vet eg. Men har ammorundar like lange som føttene te ShaQ , så du bør kule an.



Pointe mitt va egentlig, at om Alley Boy ikkje lykkes, så siar det nokke om at en viss type ræppar ikkje lenger vil være like interessant for publikum og media lenger. Eg tror det e tilfellet. Ballen e sendt videre på den ene siden te Woka og GP og det opplegget der, og på den andre siden te di unge Bay Area folkene. Cola-baronen sine ræpdager e gjerne talte, om enn bare for en stakket stund.