I dag fikk jeg vite at ex-rapper/hundeier/FBI-agent DMX faktisk legger ut på Europa-turne i vinter (!?). Dessverre klarte jeg bare å finne én bekreftet dato - men tror du jammen ikke det var 8. desember i København, byen som for tiden gir meg gratis utdannelse og en liberal rushverdag. Trodde siste sjanse for dette var i type 2000, så alt jeg vet er at den kvelden der får fittetryner fik og damene deres en skulder å gråte på - Mørkemannen er i byen, og jeg skal faen meg være en bikkje.
torsdag 27. oktober 2011
tirsdag 25. oktober 2011
Strawberry Letter #23
Fuck rap. På tide med noe fønk oppi her.
Apropos rap. En gammel favoritt fra New York, med sample fra sånn omtrent 0:10-0:15 av Strawberry Letter #23.
Positive K ft. M.O.P - How Ya Livin'
Apropos rap. En gammel favoritt fra New York, med sample fra sånn omtrent 0:10-0:15 av Strawberry Letter #23.
Positive K ft. M.O.P - How Ya Livin'
fredag 21. oktober 2011
Funkytown
Ja, ka ska den hær jæveln lure opp av hatten i dag. Nei, det blir jo selvfølgelig nåkka Texas shiet. Må gje litt shine te gromguttan fra Fort Worth
Har du kanskje ikke hørt om Fort Worth aka Funkytown du heller, nei, det e ikke så rart. En liten notis i rapverden, men kor i nauste for nån skive som e kommet der i fra.En av grunnan te at æ digge veldig mye musikk fra Funkytown e den dær big dawgen Ernie G. Han har nån fette smoothe laidback beats som sett som et skudd.
La oss starte med den dær jævelen Coop MC. Æ huske han vagt fra en Master P samler, huske ikke navna i farta, nåkka down south hustlers shit.
Det va førr æ sjekka ut den dær klassikeren hans Home of the killas. Som æ klassifisere som et lite mesterverk aka balsam førr sjela. Trur hele albume e produsert av Ernie G. Må sjekke i coveret når æ kommer hjæm. Sjekk bare ut den hær låta og læn dæ tebake. Andreskiva hans, Currency, e også en klassiker. Han har vesst gjedd ut et anna skiva under navne Phetamine, som e så sjelden at man ikke finn den på interwebsen en gang.
La oss bevege oss videre te one gud cide. Twisted Black og Evil Seed. Mene at twisted black sitt inne 20-2-life (legendarisk h-town gruppa forresten), så du vet gutta går hardt. Du vet dæm e fette ekte når coveret består av et bilde tatt av Twisted Black når han blei skutt i kjæven, og halve kjæven e ripped. Æ bare elske det hær albume, og selvfølgelig har Ernie G en finger med i spelle.
Det har alt et rap-album skal inneholde. Dedikasjonslåte te mora, samfunnskritikk, hood-stories, making it right og being a man stories. Ikke en jævla skipable track hær. Så sjekk ut hele skiten. Har desverre ikke den hær skiva i hardcopy. Den e fette dyr. Går førr godt over 5 laken på ebay, til og med bootlegs går førr nesten 1 laken. Sjekk også ut contradictions som også e certified.
Ikke mye som kan toppe de hær, men du har definitivt mye som e i nærheten. La oss gå videre til Southern Saucy. Southern saucy har vel gjedd ut ett par skive, men debutepen dæmmes, southside ride, e definitivt verdt å sjekke ut.
Bonafied klassiker med nån vanvittige låte. Southside ridin, stackin paper, we the shit og ghetto a ride e supertight. Skiva dæmmes saucy world mene æ også ska være rimelig tight, fette lenge siden æ har sjekka den ut.
Mene den hær låta også skal være produsert av Ernie G.
One shot & one kill av 811 & Ph.D e også verdt å sjekke ut. Dæm e ikke all verdens rappera, men nån fette najs beats av Ernie på den hær. Andreskiva dæmmes e søppel, men sjekk ut one shot & one kill
Pimp Playas & Hustlas e også verdt å sjekke ut. Skiva dæmmes Big Ol Pimps e fette tight den. Ikke nån Ernie G, og ikke så smooth lydbilde på den hær. Litt hardere lydbilde ala tidlig geto boys. Skulle linke te Southside g's, men youtube er ikke oppe på den tippen.
Så går vi videre til TIC og albume untouchable. Et skikkelig gromalbum det hær og virkelig sovet på som det meste av de skiven hær. Kan ha nåkka med tilgjenligheten, men alle dæm hær e fette tilgjengelig på enkle google søk no te dags.
Nei, no blei æ fette lei den hær skiten. Så kos dåkker med nåkka random funkytown classics på slutten.
Har du kanskje ikke hørt om Fort Worth aka Funkytown du heller, nei, det e ikke så rart. En liten notis i rapverden, men kor i nauste for nån skive som e kommet der i fra.En av grunnan te at æ digge veldig mye musikk fra Funkytown e den dær big dawgen Ernie G. Han har nån fette smoothe laidback beats som sett som et skudd.
La oss starte med den dær jævelen Coop MC. Æ huske han vagt fra en Master P samler, huske ikke navna i farta, nåkka down south hustlers shit.
Det va førr æ sjekka ut den dær klassikeren hans Home of the killas. Som æ klassifisere som et lite mesterverk aka balsam førr sjela. Trur hele albume e produsert av Ernie G. Må sjekke i coveret når æ kommer hjæm. Sjekk bare ut den hær låta og læn dæ tebake. Andreskiva hans, Currency, e også en klassiker. Han har vesst gjedd ut et anna skiva under navne Phetamine, som e så sjelden at man ikke finn den på interwebsen en gang.
La oss bevege oss videre te one gud cide. Twisted Black og Evil Seed. Mene at twisted black sitt inne 20-2-life (legendarisk h-town gruppa forresten), så du vet gutta går hardt. Du vet dæm e fette ekte når coveret består av et bilde tatt av Twisted Black når han blei skutt i kjæven, og halve kjæven e ripped. Æ bare elske det hær albume, og selvfølgelig har Ernie G en finger med i spelle.
Det har alt et rap-album skal inneholde. Dedikasjonslåte te mora, samfunnskritikk, hood-stories, making it right og being a man stories. Ikke en jævla skipable track hær. Så sjekk ut hele skiten. Har desverre ikke den hær skiva i hardcopy. Den e fette dyr. Går førr godt over 5 laken på ebay, til og med bootlegs går førr nesten 1 laken. Sjekk også ut contradictions som også e certified.
Ikke mye som kan toppe de hær, men du har definitivt mye som e i nærheten. La oss gå videre til Southern Saucy. Southern saucy har vel gjedd ut ett par skive, men debutepen dæmmes, southside ride, e definitivt verdt å sjekke ut.
Bonafied klassiker med nån vanvittige låte. Southside ridin, stackin paper, we the shit og ghetto a ride e supertight. Skiva dæmmes saucy world mene æ også ska være rimelig tight, fette lenge siden æ har sjekka den ut.
Mene den hær låta også skal være produsert av Ernie G.
One shot & one kill av 811 & Ph.D e også verdt å sjekke ut. Dæm e ikke all verdens rappera, men nån fette najs beats av Ernie på den hær. Andreskiva dæmmes e søppel, men sjekk ut one shot & one kill
Pimp Playas & Hustlas e også verdt å sjekke ut. Skiva dæmmes Big Ol Pimps e fette tight den. Ikke nån Ernie G, og ikke så smooth lydbilde på den hær. Litt hardere lydbilde ala tidlig geto boys. Skulle linke te Southside g's, men youtube er ikke oppe på den tippen.
Så går vi videre til TIC og albume untouchable. Et skikkelig gromalbum det hær og virkelig sovet på som det meste av de skiven hær. Kan ha nåkka med tilgjenligheten, men alle dæm hær e fette tilgjengelig på enkle google søk no te dags.
Nei, no blei æ fette lei den hær skiten. Så kos dåkker med nåkka random funkytown classics på slutten.
tirsdag 18. oktober 2011
666
Memphis by Onkel $krue
Tracklist:
Project Pat - Still Ridin' Clean
Koopsta Knicca - Smoking on a J
3-6 - Riding Spinners Instrumental
Koopsta Knicca - Stash Pot
Triple Six Mafia - Niggaz Ain't Barrin' Dat
3-Six - Ridin' Da Chevy
666 Mafia - Paul, With Da 45'
Koopsta - Now I'm Hi (part 2)
Pat - Niggas got me fucked up
Three-6 - Just like us
III-VI Mafia - Yeah, they done fucked up
Project Pat - Choose U
PP - That Drank
Koopsta Knicca - Crucifix
Evil Pimp - Acid Rain
Mine to favoritter innenfor musikk er Hypnotize Minds og Dj Screw.
Jeg liker at musikken minner om mumier, blodige lår, skitne sår, rustne nålspisser og kvelder uten måne. Riveren kommer når Mariah Carey hveser ut Fantasy med stemmen til en gråpelset varulv. Screw er pulemusikk for meg. Jeg elsker det!
Denne mixen skal spilles i begravelsen min.
Onkel $krue
mandag 17. oktober 2011
lørdag 15. oktober 2011
fredag 14. oktober 2011
Screwed
Ingenting som å våkne throwed off some gin å sette på litt screwed. Når du e fette fried i haue, det e fettekaldt på soveromme og det sner småjævla ut vindue. Når du har fette som stresse og homeboys som mase, og det eneste du vil e å skru det ned og chille hele dagen. Da e det balsam førr sjela å sette på nåkka skikkelig screwed å bare kubbe ti ganger tusen. Da kan du for eksempel sette på nån av de hær godlåtan, også tenke på at det kommer en fuckings dag i mårra da du kan utsette ting du sku ha gjort førr ei uka sia te uka deretter.
Æ, personlig e mest fan av screw før han begynte å choppe så jævlig, men litt ordentlig chopped & screwed e fette najs det også. Det e litt sånn hat eller elsk det og æ kan aldri høre ei hel plata screwed, forutenom all screwed up og 3 in da mornin. Screw laga jo sånn typ 1000000000 tapes, så det e jo alltid nåkka flaws og shiiet. Va ett par låta æ hadde løst å ha med youtube hadde dæm faen ikke. Blant anna Big 50 - Fried. Ei skikkelig perla, og for all del sjekk ut det dær albume hans Aint no turnin back. Straight H-town klassiker, med noen skikkelige grombeats fra Solo og Optimo, guttan som har produsert en haug med classics fra ESG.
Bonus-cut som follow up til R. Kelly posten:
Æ, personlig e mest fan av screw før han begynte å choppe så jævlig, men litt ordentlig chopped & screwed e fette najs det også. Det e litt sånn hat eller elsk det og æ kan aldri høre ei hel plata screwed, forutenom all screwed up og 3 in da mornin. Screw laga jo sånn typ 1000000000 tapes, så det e jo alltid nåkka flaws og shiiet. Va ett par låta æ hadde løst å ha med youtube hadde dæm faen ikke. Blant anna Big 50 - Fried. Ei skikkelig perla, og for all del sjekk ut det dær albume hans Aint no turnin back. Straight H-town klassiker, med noen skikkelige grombeats fra Solo og Optimo, guttan som har produsert en haug med classics fra ESG.
Bonus-cut som follow up til R. Kelly posten:
Tilbake til fortiden: New Orleans, rap, Fiend og Mystikal i 2010.
Selv om vi stort sett aldri holder det vi lover, skjer det faktisk denne gangen. Om det forrige innlegget ga mersmak, har vi akkurat det du trenger. Det skulle vært oppe i type februar. Under kan du lese om to av New Orleans stolteste sønner, og det de gjorde i 2010.
- - - - -
Dette skulle egentlig bli et siste tilbakeblikk på fjoråret fra denne kanten. Planen var ta for seg New Orleans og Louisiana; en liten flekk nederst i sør som for min del har en helt egen plass i rap-verden, men samtidig har en ganske utilgjengelig scene som er lett å overse. Sånn ble det ikke, på grunn av to ting:
1. New Orleans er gud bedre meg fortsatt et katastrofeområde type 3. verden / Haiti / Fallout 3, og halvparten av byen er flyttet enten til Houston eller Baton Rogue, der de har brukt mesteparten av tiden på å vente på FEMA-utbetalinger eller skyte hverandre. Med andre ord har det ikke skjedd altfor mye på musikkfronten. Den mest vitale rap-tingen de har hatt på gang der nede er faktisk Trill Fam i nettopp Baton Rogue, men er du hypp på å lese mer om dem bør du sjekke ut dette innlegget.
2. Jeg er mest hypp på å skrive om kegauri med to notoriske gjengangsforbrytere fra traktene, nemlig Fiend og Mystikal. Begge er gamle helter fra No Limit, men til forskjell fra de fleste andre kumpanene fra labelets gullalder er de verken døde eller i fengsel (på hengende håret der, Mystikal). Begge har en særegen stemmebruk og flow, mens tekstene stort sett gjenspeiler at de er noen ekte og kompromissløse jævler. Derfor, et lite halvår på etterskudd, er det på tide å sjekke ut hva gutta bedrev tiden med i det herrens år 2010. La oss starte med Fiend.
Den første gode nyheten er at han slapp en ny mixtape for ikke så lenge siden:
En skikkelig fullengder er høyt mot toppen av ønskelisten for 2011 når det kommer til Fiend, men jeg tar til takke med en mixtape fra denne karen når som helst, spesielt når det er en sammenhengende og gjennomtenkt utgivelse. Den røsslige bamsen har gitt ut litt forskjellig de siste par årene, men veldig mye har vært sånn helt passe. Sist gang han virkelig drepte en utgivelse var med Da Headbussaz, som til gjengjeld var _skamfett_, og ikke minst gitt ut på Hypnotize Minds med Triple 6 på laget (#ddoublee: oh my gooosh!). Sjekk ut denne låten, og gjerne denne, for eksempel. Jeg husker mange sene kvelder på vei gjennom Sandviken med dette albumet på discman'en (nostalgisk allerede), danket i en av lommene på min XXL-parkas. Ekte. Men tilbake til teipen. Lyden, låtene, hele vibben tyder på at Fiend er i en god sone, og det er kult (og på høy tid) at han har tatt det i en helt annen retning enn semi-crunk-greiene fra de siste albumene hans. I tillegg digger jeg instrumentaliseringen i lydbildet - maskiner har vi jo likevel overalt i 2011. Mat opp en biff og la streaming gjøre resten:
I 2010 virket det som om Fiend fikk noe av flammen tilbake (selv om han egentlig aldri mistet den, intensiteten var bare litt lavere). På mange måter tror jeg han også har blitt en slags pater familias i hjembyen - han dukker alltid opp overalt det finnes artister fra New Orleans, gjerne som en gjest på låtene deres, eller kanskje i et forsøk på å skaffe dem ny platekontrakt. Det siste fikk han nesten til for Magnolia Shorty (hun var visst i prat med Fiends gamle tjommier Ruff Ryders - var ikke det labelet dødt for lenge siden?). De fleste har sikkert aldri hørt navnet, men hun er en certified bounceprinsesse fra 90-tallet; signert og "oppdratt" av Birdman på Cash Money, der hun ga ut drøye bouncetitler som Monkey On Tha D$ck. Like før jul ble hun skutt og drept av en ukjent gjerningsmann i New Orleans. Nok en tragedie i byen som aldri tar pause. Hvil i fred Shorty. Fiend har som artist alltid vært åpenbart preget av stemningen i en by som er altfor godt kjent med vold og fattigdom, og ingenting har forandret seg i kjølvannet av orkan og økonomisk resesjon. Likevel er han stort sett alltid jævlig real (ja, real som i norsk - irriterende at det må understrekes) - så lenge aggresjonen ikke får ta overhånd. Sjekk ut denne intervju-låt-kombogreien:
(Klippet er visst nede. Det kommer opp ASAP om jeg finner det igjen. Noe av det beste jeg har kommet over på årevis.)
110% tjommi. Tidlig på året steppet han også ut for å fortelle folk at han var maks i støtet:
"Ha' nåkke mobbar på stell då, shant." Han slapp også dette 808-dyret:
Apropos å dukke opp med New Orleans-artister; Fiend har vært mye å se i selskap med Curren$y, som har gått fra å være bloggfenomen til å bli en høvding av hipsterrap (de kaller det stonerrap, men sant). Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ender opp med å synes om han, og sånn har det alltid vært. Noen ganger er han mongo kjedelig og intetsigende, andre ganger flyter han jævlig kult og får til den der laidback-vibben han alltid lener seg på. Ganske kjedelig er vel egentlig en bra beskrivelse likevel. Dette er heldigvis en av hans bedre dager:
Når det kommer til samarbeider, så har Fiend (såklart) også dukket opp på en av de nye låtene fra Mystikal. To ex-souljahs er forent igjen, og det høres nesten ut som No Limit anno 1999.
Mystikal ft. Fiend - I'ont Like You
Mystikal, ja. Endelig ute av fengsel i 2009, og selv om det foreløpig ikke har blitt til noen lengre utgivelser på prinsen av sør, er han definitivt tilbake og stiler på de:
Visst faen. Som om det å henge med en kis som jammer disse fantastiske greiene på gatehjørnet ikke er noe av det beste du kan gjøre etter å ha sittet inne i 6 år. Han har også tatt seg tid til å hoppe på en singel fra Lloyd:
"Ya'll was out here eatin' shrimp / I was on that work-out bench / I put 'em back on the beach - muscle up bitch! / I'm bout to come get it / suck my dick if you fucked up widdit!"
Var det ikke den trusselen der som puttet Mystikal på treningsbenken i utgangspunktet? Neste gang dropper han kanskje å videoteipe det. Vi får se hvordan han klarer seg i smarttelefonens tidsalder.
Når det gjelder Lloyd (som er oppvokst i Atlanta, men født i New Orleans), må jeg si at han egentlig er en ganske chill r&b-kis. Heromkring har han alltid vært litt skadelidende etter førsteinntrykket fra debutskiven på Murder Inc i 2004 - nemlig at han liknet en overtrent jente med cornrows, med stemme til å matche. Likevel kan det ikke stikkes under en stol at han alltid har hatt talent og ofte får til feita greier, for eksempel kule hooks, eller denne låten. For tiden er han sånn nesten signert på Lil' Wayne sitt Young Money. Labelsjefen sjøl var å finne på ett av fjorårets høydepunkt, med både Fiend og Mystikal:
Mystikal ft. Lil' Wayne & Fiend - Papercuts
PS:
Apropos låter med både Fiend og Mystikal; jeg blir bare nødt til å kaste litt lys på et undervurdert album fra No Limit-katalogen, nemlig Fiends vanvittig kule Street Life fra '99. Først ut:
Ak'n Bad ft. Mystikal & Skull Duggery
Elsker Mystikal-delen. Fiend viser oss også at han både har hjerte...
Heart of a Ghetto Boy
...og sjel.
Waiting On God
Skaff deg det albumet der. Det er noe av det beste fra No Limit, og et godt eksempel på hvor feil de som anklager labelet for en homogen lyd egentlig har. Med det passer det å avslutte med denne:
"Gamblin with the arts of fate, and niggas got the nerve to try to playahate
a young nigga, in this game to survive, with a four-five
looking at the sky, getting so high, nigga
above the law, but under God
right between the sky and the earth
ain't touching dirt, playing this dirty game, for what it's worth."
- - - - -
Dette skulle egentlig bli et siste tilbakeblikk på fjoråret fra denne kanten. Planen var ta for seg New Orleans og Louisiana; en liten flekk nederst i sør som for min del har en helt egen plass i rap-verden, men samtidig har en ganske utilgjengelig scene som er lett å overse. Sånn ble det ikke, på grunn av to ting:
1. New Orleans er gud bedre meg fortsatt et katastrofeområde type 3. verden / Haiti / Fallout 3, og halvparten av byen er flyttet enten til Houston eller Baton Rogue, der de har brukt mesteparten av tiden på å vente på FEMA-utbetalinger eller skyte hverandre. Med andre ord har det ikke skjedd altfor mye på musikkfronten. Den mest vitale rap-tingen de har hatt på gang der nede er faktisk Trill Fam i nettopp Baton Rogue, men er du hypp på å lese mer om dem bør du sjekke ut dette innlegget.
2. Jeg er mest hypp på å skrive om kegauri med to notoriske gjengangsforbrytere fra traktene, nemlig Fiend og Mystikal. Begge er gamle helter fra No Limit, men til forskjell fra de fleste andre kumpanene fra labelets gullalder er de verken døde eller i fengsel (på hengende håret der, Mystikal). Begge har en særegen stemmebruk og flow, mens tekstene stort sett gjenspeiler at de er noen ekte og kompromissløse jævler. Derfor, et lite halvår på etterskudd, er det på tide å sjekke ut hva gutta bedrev tiden med i det herrens år 2010. La oss starte med Fiend.
Den første gode nyheten er at han slapp en ny mixtape for ikke så lenge siden:
En skikkelig fullengder er høyt mot toppen av ønskelisten for 2011 når det kommer til Fiend, men jeg tar til takke med en mixtape fra denne karen når som helst, spesielt når det er en sammenhengende og gjennomtenkt utgivelse. Den røsslige bamsen har gitt ut litt forskjellig de siste par årene, men veldig mye har vært sånn helt passe. Sist gang han virkelig drepte en utgivelse var med Da Headbussaz, som til gjengjeld var _skamfett_, og ikke minst gitt ut på Hypnotize Minds med Triple 6 på laget (#ddoublee: oh my gooosh!). Sjekk ut denne låten, og gjerne denne, for eksempel. Jeg husker mange sene kvelder på vei gjennom Sandviken med dette albumet på discman'en (nostalgisk allerede), danket i en av lommene på min XXL-parkas. Ekte. Men tilbake til teipen. Lyden, låtene, hele vibben tyder på at Fiend er i en god sone, og det er kult (og på høy tid) at han har tatt det i en helt annen retning enn semi-crunk-greiene fra de siste albumene hans. I tillegg digger jeg instrumentaliseringen i lydbildet - maskiner har vi jo likevel overalt i 2011. Mat opp en biff og la streaming gjøre resten:
I 2010 virket det som om Fiend fikk noe av flammen tilbake (selv om han egentlig aldri mistet den, intensiteten var bare litt lavere). På mange måter tror jeg han også har blitt en slags pater familias i hjembyen - han dukker alltid opp overalt det finnes artister fra New Orleans, gjerne som en gjest på låtene deres, eller kanskje i et forsøk på å skaffe dem ny platekontrakt. Det siste fikk han nesten til for Magnolia Shorty (hun var visst i prat med Fiends gamle tjommier Ruff Ryders - var ikke det labelet dødt for lenge siden?). De fleste har sikkert aldri hørt navnet, men hun er en certified bounceprinsesse fra 90-tallet; signert og "oppdratt" av Birdman på Cash Money, der hun ga ut drøye bouncetitler som Monkey On Tha D$ck. Like før jul ble hun skutt og drept av en ukjent gjerningsmann i New Orleans. Nok en tragedie i byen som aldri tar pause. Hvil i fred Shorty. Fiend har som artist alltid vært åpenbart preget av stemningen i en by som er altfor godt kjent med vold og fattigdom, og ingenting har forandret seg i kjølvannet av orkan og økonomisk resesjon. Likevel er han stort sett alltid jævlig real (ja, real som i norsk - irriterende at det må understrekes) - så lenge aggresjonen ikke får ta overhånd. Sjekk ut denne intervju-låt-kombogreien:
(Klippet er visst nede. Det kommer opp ASAP om jeg finner det igjen. Noe av det beste jeg har kommet over på årevis.)
110% tjommi. Tidlig på året steppet han også ut for å fortelle folk at han var maks i støtet:
"Ha' nåkke mobbar på stell då, shant." Han slapp også dette 808-dyret:
Apropos å dukke opp med New Orleans-artister; Fiend har vært mye å se i selskap med Curren$y, som har gått fra å være bloggfenomen til å bli en høvding av hipsterrap (de kaller det stonerrap, men sant). Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ender opp med å synes om han, og sånn har det alltid vært. Noen ganger er han mongo kjedelig og intetsigende, andre ganger flyter han jævlig kult og får til den der laidback-vibben han alltid lener seg på. Ganske kjedelig er vel egentlig en bra beskrivelse likevel. Dette er heldigvis en av hans bedre dager:
Når det kommer til samarbeider, så har Fiend (såklart) også dukket opp på en av de nye låtene fra Mystikal. To ex-souljahs er forent igjen, og det høres nesten ut som No Limit anno 1999.
Mystikal ft. Fiend - I'ont Like You
Mystikal, ja. Endelig ute av fengsel i 2009, og selv om det foreløpig ikke har blitt til noen lengre utgivelser på prinsen av sør, er han definitivt tilbake og stiler på de:
Visst faen. Som om det å henge med en kis som jammer disse fantastiske greiene på gatehjørnet ikke er noe av det beste du kan gjøre etter å ha sittet inne i 6 år. Han har også tatt seg tid til å hoppe på en singel fra Lloyd:
"Ya'll was out here eatin' shrimp / I was on that work-out bench / I put 'em back on the beach - muscle up bitch! / I'm bout to come get it / suck my dick if you fucked up widdit!"
Var det ikke den trusselen der som puttet Mystikal på treningsbenken i utgangspunktet? Neste gang dropper han kanskje å videoteipe det. Vi får se hvordan han klarer seg i smarttelefonens tidsalder.
Når det gjelder Lloyd (som er oppvokst i Atlanta, men født i New Orleans), må jeg si at han egentlig er en ganske chill r&b-kis. Heromkring har han alltid vært litt skadelidende etter førsteinntrykket fra debutskiven på Murder Inc i 2004 - nemlig at han liknet en overtrent jente med cornrows, med stemme til å matche. Likevel kan det ikke stikkes under en stol at han alltid har hatt talent og ofte får til feita greier, for eksempel kule hooks, eller denne låten. For tiden er han sånn nesten signert på Lil' Wayne sitt Young Money. Labelsjefen sjøl var å finne på ett av fjorårets høydepunkt, med både Fiend og Mystikal:
Mystikal ft. Lil' Wayne & Fiend - Papercuts
Det har lenge blitt hvisket om et samarbeid mellom Mystikal og nok en velkjent Cash Money-mann i fremtiden:
Nå er det visst stor sjanse for at Fresh kommer til å produsere hele driten. Faktisk er jeg spent; Mannie har produsert en del kjipe greier de siste årene, noe som nesten er sjokkerende når det kommer til den mannen.
Nå er det visst stor sjanse for at Fresh kommer til å produsere hele driten. Faktisk er jeg spent; Mannie har produsert en del kjipe greier de siste årene, noe som nesten er sjokkerende når det kommer til den mannen.
PS:
Apropos låter med både Fiend og Mystikal; jeg blir bare nødt til å kaste litt lys på et undervurdert album fra No Limit-katalogen, nemlig Fiends vanvittig kule Street Life fra '99. Først ut:
Ak'n Bad ft. Mystikal & Skull Duggery
Elsker Mystikal-delen. Fiend viser oss også at han både har hjerte...
Heart of a Ghetto Boy
...og sjel.
Waiting On God
Skaff deg det albumet der. Det er noe av det beste fra No Limit, og et godt eksempel på hvor feil de som anklager labelet for en homogen lyd egentlig har. Med det passer det å avslutte med denne:
"Gamblin with the arts of fate, and niggas got the nerve to try to playahate
a young nigga, in this game to survive, with a four-five
looking at the sky, getting so high, nigga
above the law, but under God
right between the sky and the earth
ain't touching dirt, playing this dirty game, for what it's worth."
torsdag 13. oktober 2011
Mystikal x Mannie
YES. Det ser ut som om jeg faktisk får ønsket mitt i oppfyllelse. Helt siden Mystikal ble en fri mann for to år siden har det gått rykter om at han jobber med Mannie Fresh, en ønskedrøm for enhver gammel NOLA-fan, og jeg har ventet som et sulteforet dyr på å høre mer. Det ble egentlig skrevet om i et gammelt innlegg om rap fra New Orleans i 2010, som på en eller annen måte forsvant i de jæælla dype arkivene våre, og ble glemt et sted i den komatøse sommeren. Det fortjente bedre. Gjør deg klar for noe mer kreolsk til kvelds.
PS: Andre gangen Mystikal dropper inn får du mer eller mindre hele historien bak sexforbrytelsen og fengselsopphold.
G-g-geltar.
Folk blir tauet på en tirdag og greier, antisexi. Finken >> Pinken. Men lønningen e kommet, været ser ut til å holde seg frekt til Lørdag, klikken har jern på ilden på sine respektive kanter (Gisse har bare ild i jernet sitt, men det e kanskje enda matere) og snart må vel geltene begynne å tikke inn sånn skikkelig, så livet e mat.
Beinar på fjellet med Jåleskjegget før eg schemar og plottar me sigøynergutten før eg stikker opp me pengene eg skylder Vågard, så eg slipper den der nettkrevingen han e begynt med. Vet modaren flippar ut om hon ser eg skylder gelter til DYRET.
tirsdag 11. oktober 2011
Gu kor fantastisk
Forbauset om dette ikkje blir stående som årets låt for meg, i såfall kommer det en Pimp C Tupac collabo regnende fra himmelen i løpet av de neste månene. Må komme tilbake til Big Krit etterhvert, han e hovedgrunnen til at eg fattet interesse for rap igjen. koffor? Se på t-skjorten hans.
Gutten befinner seg no som et nukleus i spillet, der alt det som gjorde rap så fantastisk og uimotståelig en gang i tiden blir knirkefritt overlevert til nåtiden, uten å inneha nokke av det på- en og samme tid stakkerslige og arrogante- som vanligvis gjennomsyrer slike prosjekter. Kem han samarbeider med reflekterer dette, 8ball (trengs det introduksjon så kom deg te helvette av den siden ASAP) representerer fortiden, og Tity Boi som vi senere skal komme tilbake, representerer fremtiden. I midten står Krit og beaten hans og viser kordan god musikk aldri kan dø, og heller aldri trenger å "fornye" seg som sådan, så lenge det fins dyktige musikkere villig til å legge nokke arbeid ned i driten sin .
søndag 9. oktober 2011
lørdag 8. oktober 2011
Swishahouse
TheTroyBlog
Æ hadde tenkt å skrible ned ei lita lefsa om Swishahouse, og spesielt north side vs south side Houston etter å ha vært inne på det hær i en kommentar. Det fant æ jo ut at va totalt unødvendig etter og ha lest den hær posten på thetroyblog.com. Det e en blog som alle burde få øyan opp førr. Dæm fokusere aller mest på litt sånn halvgaye østkyst throwback joints osv, men av og tel kommer det nån perle om vestkysten eller sørstatan som gjør at æ får montert en halvfeiting i buksa, unødvendig å slenge på nåkka no homo dær. Det e nån dyktige folk dær som har peiling og kunnskapa beyond me. Sjekk forresten ut det innlegge om origins of screwed musikk og linken te drag musikk fra Miami. Synes å ha hørt nåkka screw shouts til de hær miami karan på nåkka screw tapes, så va halvveis klar over linken. Men sjekk det ut, interessant lesing. Screwed favorites kommer ved ei seinare anledning.
Ka skal man si om swishahouse. Dæm hadde gamet on-lock på tidlig 2000-tallet, ingen tvil dær. Det blei produsert nåkka vanvittig musikk, litt atypisk førr H-town. Litt mer syntetisk (æ legg mæ flat førr å bruke et sånt jævla kukent uttrykk) enn den tradisjonelle sounden fra southside. Kanskje litt mere inspirert av New Orleans og Mannie Fresh (bounce bounce), men fortsatt kvalitetsmusikk dypt forankra i H-town.
Det blei også produsert mye dritt, og no te dags e det jo førr det meste garbage.
PS: Fuck alle som disse Mike Jones. Tidlig Mike Jones e faen mæ nesten unfuckwithable. Hvess du har sovve eller hata på who is mike jones så få den feite ræva di ut hærfra, i cant stand no scandalous hoes... Du kan heller ikke fucke med en kar som lage en dedication låt te bestemora.
Æ hadde tenkt å skrible ned ei lita lefsa om Swishahouse, og spesielt north side vs south side Houston etter å ha vært inne på det hær i en kommentar. Det fant æ jo ut at va totalt unødvendig etter og ha lest den hær posten på thetroyblog.com. Det e en blog som alle burde få øyan opp førr. Dæm fokusere aller mest på litt sånn halvgaye østkyst throwback joints osv, men av og tel kommer det nån perle om vestkysten eller sørstatan som gjør at æ får montert en halvfeiting i buksa, unødvendig å slenge på nåkka no homo dær. Det e nån dyktige folk dær som har peiling og kunnskapa beyond me. Sjekk forresten ut det innlegge om origins of screwed musikk og linken te drag musikk fra Miami. Synes å ha hørt nåkka screw shouts til de hær miami karan på nåkka screw tapes, så va halvveis klar over linken. Men sjekk det ut, interessant lesing. Screwed favorites kommer ved ei seinare anledning.
Ka skal man si om swishahouse. Dæm hadde gamet on-lock på tidlig 2000-tallet, ingen tvil dær. Det blei produsert nåkka vanvittig musikk, litt atypisk førr H-town. Litt mer syntetisk (æ legg mæ flat førr å bruke et sånt jævla kukent uttrykk) enn den tradisjonelle sounden fra southside. Kanskje litt mere inspirert av New Orleans og Mannie Fresh (bounce bounce), men fortsatt kvalitetsmusikk dypt forankra i H-town.
Det blei også produsert mye dritt, og no te dags e det jo førr det meste garbage.
PS: Fuck alle som disse Mike Jones. Tidlig Mike Jones e faen mæ nesten unfuckwithable. Hvess du har sovve eller hata på who is mike jones så få den feite ræva di ut hærfra, i cant stand no scandalous hoes... Du kan heller ikke fucke med en kar som lage en dedication låt te bestemora.
fredag 7. oktober 2011
J-Dawg
Helt siden Goodie Mob har eg hatt en kjærlighet for folk som bare gauler versene sine. Folk som ikkje har tolmodigheten til å sette seg ned å prøve å få fram ka de vil se gjennom struktur og stil, de ve bare skrike nokke greier i trynet på deg. Ekte frustrasjon, ekte jæla fittekjerring som peser etter husleien. Ekte jæla lokatjommier som ve ha deg te å kokke nokke Jordans for 300 dollars. Seks unger som trenger mat. Men J-dawgen, han har gitt seg på den der stygge stien, han e steppet ut av skyggene, han står i Guds lys. Han vikkje tebake te nokke MAFAKKN PENETENTARY CHANCES :
Prøvar å konse på ps3-spillet ditt me lilletjommi, kommer de der og preiker om nokke jæla Air Jordans. Ka faen. Heldigvis har an en godtøs som holder det ti ganger et hundre me han...
Men så kommer julen snart, sant? Hakkje penger te nokke kjøtt på bordet. Og i Texas, der må du ha nokke kjøtt på bordet:
Dumme jæla kjerringer. Som J-dawgen siar, ka honen , skabbatøs, ekkje du som tar PENETENARY CHANCES FOR HELVETTE. Men då e det Tilbake te striiten, me lokatjommiene for å lette en tok. Sånn det må bli.
Last ner J-dawg- Behind Tint Vol 2
Btw sjekk ut at det alltid e i samme kåken de her monologene begynner. Ekte.
Prøvar å konse på ps3-spillet ditt me lilletjommi, kommer de der og preiker om nokke jæla Air Jordans. Ka faen. Heldigvis har an en godtøs som holder det ti ganger et hundre me han...
Men så kommer julen snart, sant? Hakkje penger te nokke kjøtt på bordet. Og i Texas, der må du ha nokke kjøtt på bordet:
Dumme jæla kjerringer. Som J-dawgen siar, ka honen , skabbatøs, ekkje du som tar PENETENARY CHANCES FOR HELVETTE. Men då e det Tilbake te striiten, me lokatjommiene for å lette en tok. Sånn det må bli.
Last ner J-dawg- Behind Tint Vol 2
Btw sjekk ut at det alltid e i samme kåken de her monologene begynner. Ekte.
Fredag morgen
12:00. Tidlig opp og stå. Hussle husstle steal steal. Her er noe god, gammeldags 'ryder music'. Jeg savner da Dip Set løp rundt overalt i rosa bandanaer og amerikanske flagg ass. Etter Max B sluttet å lespe på låtene deres (alle vet at lesbing er fett), har han klart å forbli noe så sjeldent som en feita mixtape-rapper fra New York. Jeg vet. Men jeg digger det.
Siden det ser ut som et 75-årig fengselsopphold stort sett har satt en stopper for rapkarrieren hans, kommer det etterhvert en oppfølger til posten, etter jeg har lettet noen andre sider for greiene jeg trenger. BRB.
Siden det ser ut som et 75-årig fengselsopphold stort sett har satt en stopper for rapkarrieren hans, kommer det etterhvert en oppfølger til posten, etter jeg har lettet noen andre sider for greiene jeg trenger. BRB.
torsdag 6. oktober 2011
Its just an everyday thang...
Huske du da folk va ekte på den gode måten og musikkvideoer va kule? Nei, det huske faen mæ ikke æ heller, men det e faktisk en vedtatt sannhet sånn som at bergen har rap-gamet i Norge on-lock. Takke være vårs gode venn youtube så kan man tilbringe timesvis å gjenoppleve det hær uten og føles som en fuckings backpacker som sitt å ronke te gamle yo! mtv raps vhs-kassetta.
Æ, som K-bave-clicken, har en forkjærlighet for musikkvideoer. Det har sikkert alle som vokste opp med rap fra nittitalle, men ingen har nubbesjans på de dær jævlan på vestkysten. Æ har jo en forkjærlighet førr Texas, men dæm satsa aldri heavy på video (hederlig unntak geto boys).Ta en kikk på den hær videoen så skjønne du kor lande ligg. En virkelig klassiker av de sjeldne fra gromgutta E-Sic og Big Vic i Cold World Hustlers fra Frisco. Hær e et kroneksempel på korsjen en ekte musikkvideo skal se ut. Den skal være low-budget, og den skal selvfølgelig vise hele klikken. Gi faen i manus og bare ha det gøy. Krydre gjerne med ett par fine kjerringe så har du den i boks (ikke så sant i det hær tilfelle, men dæm prøve i alle fall). Det ser oppriktig ut som dæm har hadd det jævlig kult når dæm har spilt inn, og slik skal det være. 15 mann riding deep in the trunk like its nothin som nore ville sagt. La mæ ikke begynne på kor kul sangen e i tillegg.
Det hær vise kor mye sjel du finn i gangstarap, nåkka som de dær tokan på østkysten aldri har skjønt. Det e det som slår mæ med den hær videoen.
De glamorisere ikke nåkka piss eller prøver å spille harde. Its just an everyday thang. Det e liksom ekte folk som gjør ekte ting, nåkka som du sjeldent ser i dagens rap. Det e ekte på den gode måten, ikke nåkka keep it real bullshit. Dæm e ekte mot hooden, ikke nåkka bullshit elementa. Eineste i dagens rap som e i nærheta av å lage sånne musikkvideo e Lil Boosie (fått nyvunnen respekt førr den hær karn etter å ha gitt han en ny sjanse). Takk til K-bave førr det.
Ps: Nord-Norge og Bergen e crossing borders som diaz og en jævla tjuvsvenske ingen huske navne på. Det hær samarbeide kom i gang etter æ bumrusha(throwed on the giiin) Vågard på en spellejobb hær i Tromsø dær æ sjikanerta han førr at K-bave va down i sommer. Men alle vet at alle som e down med screwed musikk e fette sløv, så vi får se kor det bær no framover.
Rest in piss
- yoyosucka
Bonus cut: En fuckings klassiker fra Herb Man fra Trinity garden cartel, og en vanvittig beat fra Mike B. Dressen til Herb Man i sæ sjøl e nok te å se den hær videoen. Det e sjel i den videoen og blir alltid godt humør av den. Smooth Pimpin.
tirsdag 4. oktober 2011
mandag 3. oktober 2011
Elvaneset, beibi
Ekkje meningen å hause Bergen for mye på den her bloggen, men ærlig talt vet eg faen ikkje ka som skjer i rap-norge sånn ellers. Va faktisk i Oslo og røykte nokke jødekif me tjommi når han satt den her på.
http://www.kingsize.no/News.aspx?ArtNo=20203
Trykk på lenken og sjekk det ut. Du må være fra nesttuntraktene for å ikkje bare være åpen om horebukkingen din, men faktisk skryte av an og. Det verste av alt at det e bra sexi det hele. E du på fest me nokken damer som e uskolert i Bergensk e de sikkert down med å vrikke på stompen te det her og. Eller du kan finne deg nokke hipsterskjøger som vrikker "ironisk" på boddien te det her. Som om det går an. Jævla horer.
Ps: Kred te de som hooker meg opp med EP'en te tjommi. Den e eg max higen på. Men lenken e nere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)