Jungalizt Massive

Asså, England har vært mye mer interessant di siste årene enn USA når det gjelder den type musikk som bygger på en trommeloop eller en beat, det være seg hip-hop, grime, jungle, DnB, osv. Då mener eg primært på produsent siden, når det kommer til grimerappere og rappere generelt i England synst eg di e uinteressante, kvasi-kopier av amerikanske rappere som insisterer på en "britiskhet" eg ikkje finner hverken i musikken eller fremtoningen dies som sådan.

Siden den type musikk e my skit, kan eg nevne nokke utta mine favoritter di siste par årene; The Knife, Dizzee, Burial, Venetian Snares , Newham G´s og en hel annen drit eg glemmer når eg sitter meg foran en datamaskin. Også The Bug, som denne posten handler om. Eg hørte først the Bug gjennom Razor X productions, et fellesprosjekt me en annen jungle produsent The Rootsman, mens eg satt og veste og spilte ikaruga hos fiskemannen:

Asså om det her e Jungle eller Darkstep eller Eurofist eller ka faen det e spiller ingen rolle. Det har aldri spilt nokke rolle i England, det e derfor hele dubstep-bølgen e nokke piss. det finnes ikkje sjangre i England , det fins folk som gjør fete ting, og folk som prøver å kopiere fete folk sine fete ting. Men siden det e en toaster med, og beaten e tungt forankret i Dub, blir det vel Jungle vi kaller det. Eg må og innrømme, utenom Dizzee, så foretrekker eg en Toaster fremfor en britisk MC hver dag i uken. Mye mer solid uttrykk, mer vitalt, mer eget, mer i samsvar med beaten (mye grime beats går det faktisk ikkje an å rappe bra på), mer lekende, og langt mer musikalsk. Her har vi et eksempel på ka som skjer når Jungle toasting glir over til MCíng (som all fet Grime og Mc ing jo e) og det e feteste verset i England på mange år blir gjort, av Roll Deep sin Flow Dan:




doctor can@t help you send for di øøørz,
øøørz
øøørz
øøørz
..

Får Wu tang vibber a videoen og stemningen i låten, vi e løftet vekk fra verden som vi kjenner, til en der det alltid e natt, det bare finnes betong, dop, vold og dysterhet.
Dette albumet av The Bug, der Flow Dan og nokken andre Toastere frekventerer, e lett blant topp ti album di siste par årene, hvertfall for mitt vedkommende. Låten her e så jævlig porno lydmessig, beaten og toastingen går hånd i hanske, flytingen og vekslingen mellom Killa P og Flow Dan e fullstendig magisk. Her kommer alt fett me den britiske musikkutviklingen, gammelt og nytt smeltet sammen og bunnsolid produsert. yoyosucka sa at i disse mixtape tider e det ett fett med album eller mixtape, lyden e drit uansett. Eg e helt enig, samenstiller man en fet låt fra 93 og en i 2010 fra USA e lydbildet så mye mer harmonisk og gjennomtenkt, enten det ska vare dystert og disharmonisk som Wu eller 3 6 M, eller flytende og melodisk som mr 3-2 eller nokke Texas shit, i forhold til no. Men med det fete fra England e det motsatte tilfelle, alt passer sammen og bygger oppunder hverandre. Kjøp nokke Bug eller Razor X sjøl. Avslutter med en litt andreledes låt av The Bug, som ikkje e rapp, men vi e like interessert i Beats som i "rap" her i gården :



Får fint frem kordan The Bug sitt lydunivers kan bevege seg i mange retninger men fortsatt helt og holdent v@re "the Bug". Hooket be murda.


ps: Big up fra kå-bave massive te klimp og o.g. som kjørte meg opp på det her i sin tid, han blir 30 år i dag.