Litt om Gunplay, Miami, Trick Daddy, Rick Ross, tjukke folks sjølbilde og antihelter.

Jeg har alltid vært svak for Miami-rappere, rett og slett fordi Trick Daddy var en av de folkene som for alvor fikk en ung tjommi fra Sandviken til å forelske seg i sørstatsrap rundt årtusenskiftet. I en gammel BT-sak om hiphopungdomsklubben Future spør journalisten meg og Leo hva vi hører på. Vi svarte Trick Daddy. Hun skrev Shit Daddy. Nok om det.

Jeg digger Trick Daddy fordi han har som slagord at han elsker unger, hadde www.THUG.com som hjemmeside inntil ganske nylig, sloss mot en halv strippeklubb og alle vaktene aleine, ryker på å røyke kolablunts på lokale collegebasketkamper og generelt virker som en skikkelig okey fyr. Har aldri vært SÅ fan av de der perfekte, uovervinnelige kolasuperheltene som har dominert rap de siste årene. Jeg liker ikke perfekte folk. Jeg går ikke på Feliz, jeg syns fremdeles Christer Vikebø virker som et realt rævhål og jeg har en generell dragning mot antihelter. Faen, altså, dette skulle handle om Gunplay, men la oss kose oss med litt Trick Daddy først (videoversjonen er helt krise, fåkk den):



Hvis du ikke har ronket til ræven til Trina er du faen ikke hiphop!

Men ja, antihelter, folk som er ustabil og full i feil, DE er faen meg hiphop. Gunplay er en sånn fyr, og han er fra Miami. Første gang jeg kan huske å hørt han er på albumet til gruppen til Rick Ross, Triple C's. Det var et ganske sugent album, som jeg ikke tenkte så mye mer på etter å hørt gjennom det. Rick Ross har jeg alltid likt. Digget første skiven, og har hørt litt på den siste som alle elsker, spesielt på "MC Hammer", som er en av de smarteste låtene jeg har hørt på lenge. Av alle ting. Tingen min med Ross er at han er spennende fordi han er gal. Han spiller på at han spiller på å spille en rolle. Det gir faktisk det hele et preg av menneskelighet. Den tjukke gutten vant til slutt! Han som alltid løg på seg fordi han var tjukk og fattig ble rik på å lyge på seg! Ekte! Og så syns jeg han rapper jævlig kult. Jeg er svak for kul rapping. Alikevel er han en sånn rapper jeg liker best på gjestevers, eller på en banger. Jeg klarer ikke få noe personlig forhold til hans album, sjøl om jeg liker han.

Gunplay ja! Det er han jeg skal skrive mest om her, hehe. Her for ikke så lenge siden var jeg rundt å sørfet på diverse tumblr-kontoer, og inne på http://realniggatumblr.tumblr.com/ fant jeg en link til en Gunplay-tape, via http://yayodancing.tumblr.com. Det som fikk meg til å stoppe opp var beskrivelsen av Gunplay som karakter.

"I really didn’t wanna like Gunplay due to his powderheaded Debo ways, snorting a mountain of coke on camera then proceeding to get his ass knocked out on his next appearance."

JEG tenkte:

"I really WANNA like Gunplay due to his powderheaded Debo ways, snorting a mountain of coke on camera then proceeding to get his ass knocked out on his next appearance."


Så jeg sjekket ut videoen til låten hans, "All On You":



Hvordan kan du IKKE like det her? Han har en rapstil som ligger tett opptil Rick Ross, bare at han ikke prøver å bygge opp noen nøye gjennomtenkt myte rundt seg sjøl.

Andre verset er helt fantastisk, og spenner over alt fra å være hævvi kis, til å ha noja, til å være framtidsoptimist, til å være redd for damer, til å søke mot Gud. Beste nye rapverset på lenge, and that's word to the muthafuckin' DJ Quik!

Det fikk meg til å laste ned den nye mixtapen hans, Inglorious Bastard, som (i tillegg til fet flørt med naziestetikk på coveret) inneholder mye mer fet rapping ala den vi får på "All On You". Sjekk an ut her: http://www.livemixtapes.com/mixtapes/12857/gunplay_inglorious_bastard.html

Vi får avslutte med tapen der han snorter kola i Colombia. Han avfeiede seinere det hele med at så klart snortet han kola, han var i Colombia. Som han sa, i Jamaica røyker man weed, i Colombia snorter man kola. Jeg er hjertens enig. When in Rome, noen?

Uansett, for de spesielt interesserte: