mandag 26. desember 2011

onsdag 21. desember 2011

årets beste?

Hvete, bygg, bog, plog/
dyrkar nokke pote/
røykar nokke dop

BONDE BONDE BONDE BONDE BONDE BONDE BONDE
http://soundcloud.com/andymilonakis/we-are-farmers-andy-milonakis

BONDE BONDE BONDE BONDE

søndag 18. desember 2011

Ai

Då overlevde vi faen meg julebord i år og. Folk sier de ve ha liste av årsbeste. Eg vetsje ka så va best i år.

Men eg vet om et par mate ting de siste ti årene:





fredag 16. desember 2011

Breial.

Ok, kan jeg ta meg den friheten å hause opp en av de mest undervurderte og lattis låtene i norsk raps (korte) historie? Den stammer fra en svært utskjelt artist, som trivdes best med å snakke om bitches og bagger med penger. Ironisk nok var han også 9 år tidligere ute enn Lars med Siv Jensen-kritikk på VG-lista:



"En femi versjon av hva TV'en din viser
men dama di hun gliser, kniser og fniser
Lotion cheeser, vi er nastye som griser
vi lager hits, typen din synger viser!

Cadillac vi leaser, driter i priser
inn på Bagatelle sitter O-R-A-L, og spiser
en middag med dama di
jeg har også hatt en date med din mama, g!

Men Oral Bee, hva om pressen publiserer
at du egentlig bare er en fyr som fantaserer?
jeg hører om en chick som ikke syns du var no' bra
når dere møttes, hva va're du sa?

Mine rim de får deg høyere enn høyere makter
jeg omgir meg med Oral Bee security-vakter
og driter enkli' i om alle kritikerne slakter
for jenter vil ha gangstere med platekontrakter!"

Tredje vers. Norsk swag-rap. Bare sier det. Haha.

Forresten, massevis av kjærlighet til en av de aller, aller feteste produsentene i landet - Big Ice. Trenger vel ikke si mer enn at han samplet Cameo - Attack Me With Your Love på en norsk rap-singel i 2001. Stay beautiful playbwoi.

Riff Raffinert (shout out til Dagbladet for å lære oss ordspill!)

Riff Raff er en rapper jeg skjønner at mange av dere tror bare er en tullerapper. Men, gå på Worldstar og sjekk ut alle fristilvideoene hans, pluss et par låter og dere kommer til å se hva jeg prøver å si med følgende påstand: Riff Raff er en perfekt moderne rapper på den måten at han helt tydelig rapper innenfor en tradisjon som er geografisk stedbundet til stedet han kommer fra (et eller annet sted i Texas), samtidig som han er fullstendig i stand til å inkorporere elementer fra rap fra andre steder. Noe som er helt nødvendig i denne Internettets alder. Akk!

Uansett, du kan ikke hate på den nye låten hans:

MAYNEHOLDUP!! Ro done did it again..

Akkurat når du trur han e på felgen sånn rapmessig etter fjorårets litt skuffende heroin så droppe han den dær Meth og gjer mæ bakoversveis. Æ  hadde en liten anelse om at nåkka stort va i gjære når æ hørte These days (litt skuffa over at den ikke e dær) tidligere i år. Va jo snakk om ei anna skiva ruther vandross sings the blues. Kanskje den blir å finne dær. Han har droppa mye av de tradisjonelle produceran som Dean og Lee, og i stedet gjedd stort spellerom te Beanz n Kornbread, som e mye av grunn te at den hær skiva e så bra som den e. Produksjonan dæmmes passe Z-ro som hand i hanske. Det e to kirkemusikera som e true to the game og lage tunes som ingen i gamet e i nærheta av no. Z-ro høres fette sulten ut og virkelig i storform som på Joseph McVey. Det hær går ned som årets beste album for min del. Happy Alone e klassisk Z-ro. Den tradisjonelle dreginga på vokalan og i lavere toneleie. Z-ro e den eineste rapperen som kan være så jævla emosjonell uten at det blir harry. Det e grown man real talk. Hands down topp 5 rapper.

I know they dont give a fuck about meeeeeee
I promise I'll be happy aloneeeeee
Whether you see me on tv or these streeeeeeeeeeets
My attitude is leave me the eff aloneeeeeeee

Låta med Bun e jo også en klassiker. Når dæm begynne å flippe stylen te hverandre så e det en fuckings klassiker. Synes dæm tar hverandre jævlig på korne dær. Når du i tillegg har den fantastiske H-town Kinda så e jo det dømt tel å bli en klassiker. De 3 låtan dær aleina pissa jo nesten på alt som e gjedd ut i år. Fuck, hele skiva pisse på alt som e gjedd ut i år. Når du i tillegg har hardboyen Willie D i storform på One mo time. Når han snakke om å pule ungdomskjæresten en gang te før ho gifte sæ. Catch you at your bachelorette party full off the wine, hit you with a pound of the beef from behind. Klassisk shit.

torsdag 15. desember 2011

Jeg bekymrer meg aldri for Killa Cam

Cam'ron har tatt en del rare karrierevalg, men, han er som tjommien Fraggabeez - der virker som det går bra, uansett. Killa koser seg han. Har det fett. Virker som han ikke helt ser forskjellen på å selge platina eller 100.000 skiver. Det har jo ikke noe å si hva andre føler om Killa, Killa er jo Killa. DU-UUUUH!

Uansett, se da. Det går bra.



Forresten, Cam flyttet ikke fra N.Y. pga. pes og beef, men for å henge med sin syke mot i Florida og kose seg med mamma. Noe han aldri har giddet å gjøre noe stort nummer ut av for, afff, doggie, you allready know, det er bare sånn man gjør. KILLA!

-Cam'Bog

Gunplaydate

Gunplay er det eneste virkelig spennende medlemmet av MMG spør du meg. Utenom Rozay da, men han blir mer spennende som et eller annet sykt sosialt eksperiment som rapper bra. Eh, om du skjønner?

Gunplay der i mot, har jeg skrevet om før. Han er sulten, rå, gal og - viktigst av alt - han rapper mer om å ta dop enn om å selge det. Han burde markedsføres mot Memphis lol.

Her er en ny video av han. Fet, men ikke helt sinnsykt fet. Uansett er det alltid kjekt med livstegn fra den kanten.



Ekstrapoeng for trampstamptøs.

-Bogota Bog

onsdag 14. desember 2011

The ape man told Tarzan “how the fuck you better than me?”


En av våre absolutte favorittrappere, Birdman, lever et idiotisk bra refreng på den første Cash Money-låten fra tidlige No Limit Souljah og FOR FAEN I HELVETE EN AV DE BESTE RAPPERNE NOEN SINNE SERIØST FOR FAEN FÅKK DEG OM DU E UENIG - Mystikal!

"Birds for the summer
Hummers for the runners
Candy on the paint
9 for the thunder
Throw a couple hundreds
Fishing on a fishtail
With big money, cash money oilwell
High roller, shot caller, big boss
Original, real nigga from the start
Head huntin’, price on a nigga tab
Hit ‘em up, for playing with a fucking male"

Mystikal er en sånn rapper hvor man uansett innpakning hører at han er en lavkasteneger fra de dype sumpene i Louisiana. En anstendig sådan, med baller, hjerne og hjerte.

"They penalize us, tryna slow us down
They constantly fucking us up
Thats why we’re buck wild
Call me porch monkey, call me jigaboo
When you know you wanna fuck my woman and eat my barbeque
How the fuck you gon’ watch my house
But don’t wanna live on my street
The ape man told Tarzan “how the fuck you better than me?”
Rap I run that rock, and got a jump shot
Who we got? That black wife, up in that white house
I took a look at this sell out
I was in the B and didn’t bail out
Hoping they fuck around and fell out
Back to the top from the jail house
Lace ‘em up, tie ya shoe
Catch a cut, know what pressure do"

...

WOW.

Og Lil Wayne høres ikke så gale ut her heller. Jeg har jo troen på at Wayne på en eller annen måte vil komme tilbake.

Forresten, Mystikal er IKKE signert på YM, men på CMB. Viktig forskjell!

Åh, Mystikal <3

BTW, ok beat MEN HVOR ER MANNIE?

Når det kommer til Cash Money inntar jeg litt rapfanversjonen av en Bob Dylan-fan på 54, jeg KREVER å mene masse om hvordan ting skal være. Det er for stort til å ikke bry seg.

-BOGenile

lørdag 10. desember 2011

Head get mangled

12 timer skole. Stødig inntak av nikotin og koffein. Litt raskere puls enn vanlig, litt tregere sinn. Hva gjør man? Jo, man hører på noe grime for å lette på trykket. Et fint valg er vår gamle favoritt D Double E og EP'en han slapp tidligere i år (den heter seff... BLUKKO! BLUKKO!). Til og med fått med seg Dizzee på singel og greier. Kanskje han har steppet opp fra å være 3. beste i klikken i Street Fighter IV til å bli første ut med solo?


Nøttefjoddelattis

Åkej, så her sitter eg på dritaren på nøttesusen som faen meg ikkje e så verst det asså. Tjommien min fra Oslo kjørte meg opp på nokke så eg mistenker e nokke hipsterrap, men denne låten her e dritkul då. Jaffal han første rapperen. Og det generelle budskapet. Narkorap e jo det nest kuleste etter hard manns emorap.

Kommer det opp videoe no?


Når eg tenker meg om e andre verset ganske g4y. Men, som ALLE middelaldrende nordmenn med en utdanning ser ut te å tro: BUDSKAPET e viktigst når det gjelder kreative uttrykk hehehehehe

Soowoooooo

mandag 5. desember 2011

I wish i was a still-birth.



Inn i mella all den hær skryte rappen kan det være greit å få perspektiv på ting med å høre på rappera brette ut sjela si uten nåkka filter. Fuckings outsidera som e dømt nord og ned av livet sjøl, mens mot alle odds står i mot og spøtte livet i tryne. Når du høre nerven i teksten, og føle at det hær va skrevve når dæm va på felgen. Om det hær livet va vits å fortsette. Men som bestandig så finn dæm nåkka positivt å fortsette. Ganske innlysanes, ellers så ville dæm jo aldri vært hær og rappa om det, førr så langt nede va dæm.
Det e vel ikke nåkka tvil om at den hær godeste Handy Man fra Houston har støtt på nåkka hinder hær i livet. Bare hør på teksten. Når han i tillegg så skamfult sample Prince som i den hær låta så må man bare elske det. Det e nåkka som appelere te mæ når rappera e på sitt skjøreste. Det skal litt tel før du ønske at du va still birth, liksom.
Et anna eksempel e jo den dær godeste Bushwick Bill. Du e dømt te å støtte på nåkka problema når du e fucking midget. Den jæveln dær har alltid appelert tel mæ og syns definitivt at han får alt førr lite shine. Ingen sett navn på fylleangst, paranoia og suicidal thoughts som han. Ofte sett du med følelsen av at han ska putte gønnern te haue og splatter that shit. Phantom of the rapra e et jævlig mørkt album akkompanert av nån fette smoothe beats. Det e jo nåkka av rap-a-lot sitt kjennemerke. Det va mørk musikk over nån smoothe beats. Beats som du blir glad av, men tekst som e fette mørk.

torsdag 1. desember 2011

Muzn



Boosie åt åtte no hin dagen på drogene, rettsaken på drape(ne) blir tidlig vår neste år. Ellers: hon her sjøgen e lattakixx. Nokke for kvinnefrigjøringen og fettmagasinet og sånne ting.

torsdag 17. november 2011

27. juni flow

11 år senere, og hele verden er skrudd opp. Len deg tilbake, slapp av og kos deg med en de av feteste halvtimene i raphistorien.







fredag 11. november 2011

En for Heavy D

Så har nok en rap-legende gått bort. Heavy D var en av de største skikkelsene fra New York på begynnelsen av 90-tallet, og har jobbet med halvparten av alle rappere fra den tidlige rap-kanon. Nærmere introduksjon behøves ikke. I stedet lar vi Marley Marl ta over:

"Yesterday i was informed of the untimely passing of my long time Friend and Artist that I made Major HIP HOP History with Dwight Meyers aka “Heavy D”

I am devastated by the horrible news. Dwight Meyers aka “Heavy D” was one the nicest people you would ever wanna know in your life time. My condolences go out to the Meyers Family & His extended Family. MY DUDE HEV YOU WILL BE MISSED BY MANY HAVE A PEACEFUL JOURNEY MY FRIEND…………This is my Dwight Meyers pka Heavy Dee TRUBUTE TO LIFE MIX That i did for 107.5 WBLS NYC today @ noon With ejept.

ENJOY AND KEEP PEACE IN YOUR HEART. Tell the people you care for that you LOVE them. Anyday could be your LAST. AND YOU KNOW I KNOW............"

- DJ Marley Marl



Hvil i fred.

Fillmoooeeee biiioootch

Må gje litt shine te en av mine favorittrappera. Dre Dog aka Andre fuckings Nickatina. Fillmoes store sønn. En tungvekter i spelle som Klitsjko. Den hær forunderlige mann har alltid fascinert mæ nåkka vanvittig. En hærlig fyr som gjer ignorant ei ny betydning. Bare sjekk ut twitteren hannes. Den e fucking hilarious.  
"Getn dressed 4 skool-my son said SHIT!!...n when he looked up-I was standing there n heard him..he thought I was mad- I hugged him..Fillmoe"
Han e mobb to the fullest, men det e nåkka spesielt med han som skille han fra den typiske mobb sounden. Det e nåkka mystifistisk over hele stemninga han lage på sangan. Den unike flowen og den råheta du finn hos han har alltid appelert te mæ. Det e nåkka upolert over hele mann, men samtidig virke det som det e intensjonellt. En fantastisk rapper som har holdt det mad ekte siden tidlig nittitall og fram te no, og en av de få artistan æ vet om som e like relevant no som for 15 år sia.  Kor mange som va aktiv førr 20 år sia vet du om som e fortsatt relevant i dag. Den epen han ga ut med jacka i fjor va jo fantastisk. I tillegg te å være en favoritt hos bay area fantasta så appelere han jævla te college kids i tillegg (skyldes nok ayo for yayo).
Den har jo over 2 million views på tuben. Han har gjedd ut sånn typ 50 album og masse shit. Favoritten e nok raven in my eyes. Sinnsyk stemning på hele den skiva.



torsdag 10. november 2011

Philly Motorvei


Te alle som vakler gatelangs uten å fatte 5-0 av det her opplegget de kaller livet. Tenn lys for de vi har mistet.

tirsdag 8. november 2011

SOL -3

Vestlandet har vunnet Guds gunst no på senhøsten. Deilig. Kommer te å poste en vestkyst solfylt slager for dagen inntil godværet gir seg. Lil Half Dead e en typete kis, og laget snoop sin musikk før snoop, hvis eg ikkje husker helt feil. Hadde glemt han kisen helt te for nokken år siden , då var eg oppe hos Girson, som hadde vært borte hos Big Ice, som helt sikkert har røykt nokke Killa Kush me vetle haldauen en gang i tiden. Steel on a mission albumet e altfor flott, det trenger du i samlingen din. Håper folk skjønte det her med google + .torrent , seen?



I andre nyheter, Bergens rap får nasjonal anerkjennelse, K-baves egen Vågard skriver for Natt & Dag (sjekk det ut), og vi maser på Vågard for 750 gang med å flekke opp de her fåkkings a-laget og nMG mixtapesene sånn at folk kan få fatt på de igjen.

Kos dokker i solen, helst med nokke grillings. Personlig digger eg å slenge nokke brosme og nokke hysing på driten, med litt dill eller gresslauk pao. Tægg Hasj Vestlending eller ka faen de skriver på twitter.

torsdag 3. november 2011

Hal-Makken eg ser deg, neger.



Hadde egentlig tenkt å mekke en post om han der Asap Rocky og skrive litt om Harlem og pelsjakker og rosa skinn og sånne ting. Men så kom livet og flygesparket meg i bakhovvet sånn rundt middagstider, og eg kom på koffor meg og han dær ræpp ble så goe tjommier en gang i tiden. Fordi livet e en hore som suger en annen kis sin pikk mens du prøver å la være å gå Martin Schanke på hele driten. If you'd walk a mile in my shoes, you'd be crazy too. Makken vet k går i. Så vi følger et av rappens store temaer, den gode, gamle smerten.



no ekkje eg hard på pcp'en, men ellers tror eg meg og Z-ro e dus på det meste.
" I must learn to live again/But existing is such a strain"



You don't know the pain/ so whatch how you feed it to me. Speist kor lite han høres ut som reske av ny york på den tiden.



Rappsalmebok side 1. "And my moma always cryin', there's so much pain". Bare sving med nevvene te du går i graven, tjommi.

Er du med i gjengen min?

Hei folkens. I dag kan vi meddele at rap-artisters forkjærlighet for å definere seg selv og de rundt seg som 'gjenger' har nådd nye høyder. Det samme gjelder nok Soulja Boys idétørke (han er på bølger som Max B og en pen tøs som Lil' B). Forferdelig lydkvalitet og en latterlig låt, men det er bare kjærlighet å hente rundt her. Fra 'Crank Dat' til '30 Thousand 100 Million' til, hahaha, 'Ocean Gang' - mannen har bidratt betydelig til å drepe rapsuperhelten, og gitt meg utallige unnskyldninger til å danse som en mongo og grynte "schwæcgkh!" i trynet på mennesker jeg ikke kjenner.



"Surfin' thru the internet, makin' hella profit!" - Yung God

Det der må jeg lære meg ass. Godbody shit 4 real.

tirsdag 1. november 2011

Voyage to Atalantis




Voyage to Atalantis by Onkel $krue

666 Mafia - Talk ya azz off
Chase & Status - Blind Faith
Isley Brothers - Voyage to Atlantis
Afrika Bombata - Planet Rock instrumental
Devin the Dude - Zeldar
Project Pat - Smoke and get high
Devin the Dude - She want that money
Koopsta Knicca - Purple Thang
Mk feat Alana - Love Changes
C-Bo - Birds in the kitchen
Coughee Brothaz - On the road

Dette er min tolkning av en snødekt Don Rosa historie.

- Onkel $krue

torsdag 27. oktober 2011

Ut av cracktåken og sparker deg i tjeftongen

I dag fikk jeg vite at ex-rapper/hundeier/FBI-agent DMX faktisk legger ut på Europa-turne i vinter (!?). Dessverre klarte jeg bare å finne én bekreftet dato - men tror du jammen ikke det var 8. desember i København, byen som for tiden gir meg gratis utdannelse og en liberal rushverdag. Trodde siste sjanse for dette var i type 2000, så alt jeg vet er at den kvelden der får fittetryner fik og damene deres en skulder å gråte på - Mørkemannen er i byen, og jeg skal faen meg være en bikkje.

tirsdag 25. oktober 2011

Strawberry Letter #23

Fuck rap. På tide med noe fønk oppi her.



Apropos rap. En gammel favoritt fra New York, med sample fra sånn omtrent 0:10-0:15 av Strawberry Letter #23.

Positive K ft. M.O.P - How Ya Livin'

fredag 21. oktober 2011

Funkytown

Ja, ka ska den hær jæveln lure opp av hatten i dag. Nei, det blir jo selvfølgelig nåkka Texas shiet. Må gje litt shine te gromguttan fra Fort Worth
Har du kanskje ikke hørt om Fort Worth aka Funkytown du heller, nei, det e ikke så rart. En liten notis i rapverden, men kor i nauste for nån skive som e kommet der i fra.En av grunnan te at æ digge veldig mye musikk fra Funkytown e den dær big dawgen Ernie G. Han har nån fette smoothe laidback beats som sett som et skudd.
La oss starte med den dær jævelen Coop MC. Æ huske han vagt fra en Master P samler, huske ikke navna i farta, nåkka down south hustlers shit.
Det va førr æ sjekka ut den dær klassikeren hans Home of the killas. Som æ klassifisere som et lite mesterverk aka balsam førr sjela. Trur hele albume e produsert av Ernie G. Må sjekke i coveret når æ kommer hjæm. Sjekk bare ut den hær låta og læn dæ tebake. Andreskiva hans, Currency, e også en klassiker. Han har vesst gjedd ut et anna skiva under navne Phetamine, som e så sjelden at man ikke finn den på interwebsen en gang.



La oss bevege oss videre te one gud cide. Twisted Black og Evil Seed. Mene at twisted black sitt inne 20-2-life (legendarisk h-town gruppa forresten), så du vet gutta går hardt. Du vet dæm e fette ekte når coveret består av et bilde tatt av Twisted Black når han blei skutt i kjæven, og halve kjæven e ripped. Æ bare elske det hær albume, og selvfølgelig har Ernie G en finger med i spelle.
Det har alt et rap-album skal inneholde. Dedikasjonslåte te mora, samfunnskritikk, hood-stories, making it right og being a man stories. Ikke en jævla skipable track hær. Så sjekk ut hele skiten. Har desverre ikke den hær skiva i hardcopy. Den e fette dyr. Går førr godt over 5 laken på ebay, til og med bootlegs går førr nesten 1 laken. Sjekk også ut contradictions som også e certified.



Ikke mye som kan toppe de hær, men du har definitivt mye som e i nærheten. La oss gå videre til Southern Saucy. Southern saucy har vel gjedd ut ett par skive, men debutepen dæmmes, southside ride, e definitivt verdt å sjekke ut.
Bonafied klassiker med nån vanvittige låte. Southside ridin, stackin paper, we the shit og ghetto a ride e supertight. Skiva dæmmes saucy world mene æ også ska være rimelig tight, fette lenge siden æ har sjekka den ut.
Mene den hær låta også skal være produsert av Ernie G.



One shot & one kill av 811 & Ph.D e også verdt å sjekke ut. Dæm e ikke all verdens rappera, men nån fette najs beats av Ernie på den hær. Andreskiva dæmmes e søppel, men sjekk ut one shot & one kill



Pimp Playas & Hustlas e også verdt å sjekke ut. Skiva dæmmes Big Ol Pimps e fette tight den. Ikke nån Ernie G, og ikke så smooth lydbilde på den hær. Litt hardere lydbilde ala tidlig geto boys. Skulle linke te Southside g's, men youtube er ikke oppe på den tippen.



Så går vi videre til TIC og albume untouchable. Et skikkelig gromalbum det hær og virkelig sovet på som det meste av de skiven hær. Kan ha nåkka med tilgjenligheten, men alle dæm hær e fette tilgjengelig på enkle google søk no te dags.



Nei, no blei æ fette lei den hær skiten. Så kos dåkker med nåkka random funkytown classics på slutten.



tirsdag 18. oktober 2011

666




Memphis by Onkel $krue

Tracklist:
Project Pat - Still Ridin' Clean
Koopsta Knicca - Smoking on a J
3-6 - Riding Spinners Instrumental
Koopsta Knicca - Stash Pot
Triple Six Mafia - Niggaz Ain't Barrin' Dat
3-Six - Ridin' Da Chevy
666 Mafia - Paul, With Da 45'
Koopsta - Now I'm Hi (part 2)
Pat - Niggas got me fucked up
Three-6 - Just like us
III-VI Mafia - Yeah, they done fucked up
Project Pat - Choose U
PP - That Drank
Koopsta Knicca - Crucifix
Evil Pimp - Acid Rain

Mine to favoritter innenfor musikk er Hypnotize Minds og Dj Screw.
Jeg liker at musikken minner om mumier, blodige lår, skitne sår, rustne nålspisser og kvelder uten måne. Riveren kommer når Mariah Carey hveser ut Fantasy med stemmen til en gråpelset varulv. Screw er pulemusikk for meg. Jeg elsker det!

Denne mixen skal spilles i begravelsen min.

Onkel $krue

fredag 14. oktober 2011

Screwed

Ingenting som å våkne throwed off some gin å sette på litt screwed. Når du e fette fried i haue, det e fettekaldt på soveromme og det sner småjævla ut vindue. Når du har fette som stresse og homeboys som mase, og det eneste du vil e å skru det ned og chille hele dagen. Da e det balsam førr sjela å sette på nåkka skikkelig screwed å bare kubbe ti ganger tusen. Da kan du for eksempel sette på nån av de hær godlåtan, også tenke på at det kommer en fuckings dag i mårra da du kan utsette ting du sku ha gjort førr ei uka sia te uka deretter.
Æ, personlig e mest fan av screw før han begynte å choppe så jævlig, men litt ordentlig chopped & screwed e fette najs det også. Det e litt sånn hat eller elsk det og æ kan aldri høre ei hel plata screwed, forutenom all screwed up og 3 in da mornin. Screw laga jo sånn typ 1000000000 tapes, så det e jo alltid nåkka flaws og shiiet. Va ett par låta æ hadde løst å ha med youtube hadde dæm faen ikke. Blant anna Big 50 - Fried. Ei skikkelig perla, og for all del sjekk ut det dær albume hans Aint no turnin back. Straight H-town klassiker, med noen skikkelige grombeats fra Solo og Optimo, guttan som har produsert en haug med classics fra ESG.


 








Bonus-cut som follow up til R. Kelly posten:

Tilbake til fortiden: New Orleans, rap, Fiend og Mystikal i 2010.

Selv om vi stort sett aldri holder det vi lover, skjer det faktisk denne gangen. Om det forrige innlegget ga mersmak, har vi akkurat det du trenger. Det skulle vært oppe i type februar. Under kan du lese om to av New Orleans stolteste sønner, og det de gjorde i 2010.

- - - - -

Dette skulle egentlig bli et siste tilbakeblikk på fjoråret fra denne kanten. Planen var ta for seg New Orleans og Louisiana; en liten flekk nederst i sør som for min del har en helt egen plass i rap-verden, men samtidig har en ganske utilgjengelig scene som er lett å overse. Sånn ble det ikke, på grunn av to ting:

1. New Orleans er gud bedre meg fortsatt et katastrofeområde type 3. verden / Haiti / Fallout 3, og halvparten av byen er flyttet enten til Houston eller Baton Rogue, der de har brukt mesteparten av tiden på å vente på FEMA-utbetalinger eller skyte hverandre. Med andre ord har det ikke skjedd altfor mye på musikkfronten. Den mest vitale rap-tingen de har hatt på gang der nede er faktisk Trill Fam i nettopp Baton Rogue, men er du hypp på å lese mer om dem bør du sjekke ut dette innlegget.

2. Jeg er mest hypp på å skrive om kegauri med to notoriske gjengangsforbrytere fra traktene, nemlig Fiend og Mystikal. Begge er gamle helter fra No Limit, men til forskjell fra de fleste andre kumpanene fra labelets gullalder er de verken døde eller i fengsel (på hengende håret der, Mystikal). Begge har en særegen stemmebruk og flow, mens tekstene stort sett gjenspeiler at de er noen ekte og kompromissløse jævler. Derfor, et lite halvår på etterskudd, er det på tide å sjekke ut hva gutta bedrev tiden med i det herrens år 2010. La oss starte med Fiend.

Den første gode nyheten er at han slapp en ny mixtape for ikke så lenge siden:


En skikkelig fullengder er høyt mot toppen av ønskelisten for 2011 når det kommer til Fiend, men jeg tar til takke med en mixtape fra denne karen når som helst, spesielt når det er en sammenhengende og gjennomtenkt utgivelse. Den røsslige bamsen har gitt ut litt forskjellig de siste par årene, men veldig mye har vært sånn helt passe. Sist gang han virkelig drepte en utgivelse var med Da Headbussaz, som til gjengjeld var _skamfett_, og ikke minst gitt ut på Hypnotize Minds med Triple 6 på laget (#ddoublee: oh my gooosh!). Sjekk ut denne låten, og gjerne denne, for eksempel. Jeg husker mange sene kvelder på vei gjennom Sandviken med dette albumet på discman'en (nostalgisk allerede), danket i en av lommene på min XXL-parkas. Ekte. Men tilbake til teipen. Lyden, låtene, hele vibben tyder på at Fiend er i en god sone, og det er kult (og på høy tid) at han har tatt det i en helt annen retning enn semi-crunk-greiene fra de siste albumene hans. I tillegg digger jeg instrumentaliseringen i lydbildet - maskiner har vi jo likevel overalt i 2011. Mat opp en biff og la streaming gjøre resten:


I 2010 virket det som om Fiend fikk noe av flammen tilbake (selv om han egentlig aldri mistet den, intensiteten var bare litt lavere). På mange måter tror jeg han også har blitt en slags pater familias i hjembyen - han dukker alltid opp overalt det finnes artister fra New Orleans, gjerne som en gjest på låtene deres, eller kanskje i et forsøk på å skaffe dem ny platekontrakt. Det siste fikk han nesten til for Magnolia Shorty (hun var visst i prat med Fiends gamle tjommier Ruff Ryders - var ikke det labelet dødt for lenge siden?). De fleste har sikkert aldri hørt navnet, men hun er en certified bounceprinsesse fra 90-tallet; signert og "oppdratt" av Birdman på Cash Money, der hun ga ut drøye bouncetitler som Monkey On Tha D$ck. Like før jul ble hun skutt og drept av en ukjent gjerningsmann i New Orleans. Nok en tragedie i byen som aldri tar pause. Hvil i fred Shorty. Fiend har som artist alltid vært åpenbart preget av stemningen i en by som er altfor godt kjent med vold og fattigdom, og ingenting har forandret seg i kjølvannet av orkan og økonomisk resesjon. Likevel er han stort sett alltid jævlig real (ja, real som i norsk - irriterende at det må understrekes) - så lenge aggresjonen ikke får ta overhånd. Sjekk ut denne intervju-låt-kombogreien:


(Klippet er visst nede. Det kommer opp ASAP om jeg finner det igjen. Noe av det beste jeg har kommet over på årevis.)

110% tjommi. Tidlig på året steppet han også ut for å fortelle folk at han var maks i støtet:


"Ha' nåkke mobbar på stell då, shant." Han slapp også dette 808-dyret:



Apropos å dukke opp med New Orleans-artister; Fiend har vært mye å se i selskap med Curren$y, som har gått fra å være bloggfenomen til å bli en høvding av hipsterrap (de kaller det stonerrap, men sant). Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ender opp med å synes om han, og sånn har det alltid vært. Noen ganger er han mongo kjedelig og intetsigende, andre ganger flyter han jævlig kult og får til den der laidback-vibben han alltid lener seg på. Ganske kjedelig er vel egentlig en bra beskrivelse likevel. Dette er heldigvis en av hans bedre dager:



Når det kommer til samarbeider, så har Fiend (såklart) også dukket opp på en av de nye låtene fra Mystikal. To ex-souljahs er forent igjen, og det høres nesten ut som No Limit anno 1999.

Mystikal ft. Fiend - I'ont Like You


Mystikal, ja. Endelig ute av fengsel i 2009, og selv om det foreløpig ikke har blitt til noen lengre utgivelser på prinsen av sør, er han definitivt tilbake og stiler på de:



Visst faen. Som om det å henge med en kis som jammer disse fantastiske greiene på gatehjørnet ikke er noe av det beste du kan gjøre etter å ha sittet inne i 6 år. Han har også tatt seg tid til å hoppe på en singel fra Lloyd:



"Ya'll was out here eatin' shrimp / I was on that work-out bench / I put 'em back on the beach - muscle up bitch! / I'm bout to come get it / suck my dick if you fucked up widdit!"

Var det ikke den trusselen der som puttet Mystikal på treningsbenken i utgangspunktet? Neste gang dropper han kanskje å videoteipe det. Vi får se hvordan han klarer seg i smarttelefonens tidsalder.

Når det gjelder Lloyd (som er oppvokst i Atlanta, men født i New Orleans), må jeg si at han egentlig er en ganske chill r&b-kis. Heromkring har han alltid vært litt skadelidende etter førsteinntrykket fra debutskiven på Murder Inc i 2004 - nemlig at han liknet en overtrent jente med cornrows, med stemme til å matche. Likevel kan det ikke stikkes under en stol at han alltid har hatt talent og ofte får til feita greier, for eksempel kule hooks, eller denne låten. For tiden er han sånn nesten signert på Lil' Wayne sitt Young Money. Labelsjefen sjøl var å finne på ett av fjorårets høydepunkt, med både Fiend og Mystikal:

Mystikal ft. Lil' Wayne & Fiend - Papercuts


Det har lenge blitt hvisket om et samarbeid mellom Mystikal og nok en velkjent Cash Money-mann i fremtiden:



Nå er det visst stor sjanse for at Fresh kommer til å produsere hele driten. Faktisk er jeg spent; Mannie har produsert en del kjipe greier de siste årene, noe som nesten er sjokkerende når det kommer til den mannen.


PS:

Apropos låter med både Fiend og Mystikal; jeg blir bare nødt til å kaste litt lys på et undervurdert album fra No Limit-katalogen, nemlig Fiends vanvittig kule Street Life fra '99. Først ut:

Ak'n Bad ft. Mystikal & Skull Duggery


Elsker Mystikal-delen. Fiend viser oss også at han både har hjerte...

Heart of a Ghetto Boy


...og sjel.

Waiting On God


Skaff deg det albumet der. Det er noe av det beste fra No Limit, og et godt eksempel på hvor feil de som anklager labelet for en homogen lyd egentlig har. Med det passer det å avslutte med denne:



"Gamblin with the arts of fate, and niggas got the nerve to try to playahate 
a young nigga, in this game to survive, with a four-five
looking at the sky, getting so high, nigga
above the law, but under God
right between the sky and the earth
ain't touching dirt, playing this dirty game, for what it's worth."

torsdag 13. oktober 2011

Mystikal x Mannie



YES. Det ser ut som om jeg faktisk får ønsket mitt i oppfyllelse. Helt siden Mystikal ble en fri mann for to år siden har det gått rykter om at han jobber med Mannie Fresh, en ønskedrøm for enhver gammel NOLA-fan, og jeg har ventet som et sulteforet dyr på å høre mer. Det ble egentlig skrevet om i et gammelt innlegg om rap fra New Orleans i 2010, som på en eller annen måte forsvant i de jæælla dype arkivene våre, og ble glemt et sted i den komatøse sommeren. Det fortjente bedre. Gjør deg klar for noe mer kreolsk til kvelds.

PS: Andre gangen Mystikal dropper inn får du mer eller mindre hele historien bak sexforbrytelsen og fengselsopphold.

G-g-geltar.



Folk blir tauet på en tirdag og greier, antisexi. Finken >> Pinken. Men lønningen e kommet, været ser ut til å holde seg frekt til Lørdag, klikken har jern på ilden på sine respektive kanter (Gisse har bare ild i jernet sitt, men det e kanskje enda matere) og snart må vel geltene begynne å tikke inn sånn skikkelig, så livet e mat.

Beinar på fjellet med Jåleskjegget før eg schemar og plottar me sigøynergutten før eg stikker opp me pengene eg skylder Vågard, så eg slipper den der nettkrevingen han e begynt med. Vet modaren flippar ut om hon ser eg skylder gelter til DYRET.

tirsdag 11. oktober 2011

Muren e tebake

Gu kor fantastisk



Forbauset om dette ikkje blir stående som årets låt for meg, i såfall kommer det en Pimp C Tupac collabo regnende fra himmelen i løpet av de neste månene. Må komme  tilbake til Big Krit etterhvert, han e hovedgrunnen til at eg fattet interesse for rap igjen. koffor? Se på t-skjorten hans.

Gutten befinner seg no som et nukleus i spillet, der alt det som gjorde rap så fantastisk og uimotståelig en gang i tiden blir knirkefritt overlevert til nåtiden, uten å inneha nokke av det på- en og samme tid stakkerslige og arrogante- som vanligvis gjennomsyrer slike prosjekter. Kem han samarbeider med reflekterer dette, 8ball (trengs det introduksjon så kom deg te helvette av den siden ASAP) representerer fortiden, og Tity Boi som vi senere skal komme tilbake, representerer fremtiden. I midten står Krit og beaten hans og viser kordan god musikk aldri kan dø, og heller aldri trenger å "fornye" seg som sådan, så lenge det fins dyktige musikkere villig til å legge nokke arbeid ned i driten sin .

lørdag 8. oktober 2011

Swishahouse

TheTroyBlog

Æ hadde tenkt å skrible ned ei lita lefsa om Swishahouse, og spesielt north side vs south side Houston etter å ha vært inne på det hær i en kommentar. Det fant æ jo ut at va totalt unødvendig etter og ha lest den hær posten på thetroyblog.com. Det e en blog som alle burde få øyan opp førr. Dæm fokusere aller mest på litt sånn halvgaye østkyst throwback joints osv, men av og tel kommer det nån perle om vestkysten eller sørstatan som gjør at æ får montert en halvfeiting i buksa, unødvendig å slenge på nåkka no homo dær. Det e nån dyktige folk dær som har peiling og kunnskapa beyond me. Sjekk forresten ut det innlegge om origins of screwed musikk og linken te drag musikk fra Miami. Synes å ha hørt nåkka screw shouts til de hær miami karan på nåkka screw tapes, så va halvveis klar over linken. Men sjekk det ut, interessant lesing. Screwed favorites kommer ved ei seinare anledning.

Ka skal man si om swishahouse. Dæm hadde gamet on-lock på tidlig 2000-tallet, ingen tvil dær. Det blei produsert nåkka vanvittig musikk, litt atypisk førr H-town. Litt mer syntetisk (æ legg mæ flat førr å bruke et sånt jævla kukent uttrykk) enn den tradisjonelle sounden fra southside. Kanskje litt mere inspirert av New Orleans og Mannie Fresh (bounce bounce), men fortsatt kvalitetsmusikk dypt forankra i H-town.
Det blei også produsert mye dritt, og no te dags e det jo førr det meste garbage.

PS: Fuck alle som disse Mike Jones. Tidlig Mike Jones e faen mæ nesten unfuckwithable. Hvess du har sovve eller hata på who is mike jones så få den feite ræva di ut hærfra, i cant stand no scandalous hoes... Du kan heller ikke fucke med en kar som lage en dedication låt te bestemora.

fredag 7. oktober 2011

Alle klare? Helgefyll!

Lil' Wayne - Two Shots

J-Dawg

Helt siden Goodie Mob har eg hatt en kjærlighet for folk som bare gauler versene sine. Folk som ikkje har tolmodigheten til å sette seg ned å prøve å få fram ka de vil se gjennom struktur og stil, de ve bare skrike nokke greier i trynet på deg. Ekte frustrasjon, ekte jæla fittekjerring som peser etter husleien. Ekte jæla lokatjommier som ve ha deg te å kokke nokke Jordans for 300 dollars. Seks unger som trenger mat. Men J-dawgen, han har gitt seg på den der stygge stien, han e steppet ut av skyggene, han står i Guds lys. Han vikkje tebake te nokke MAFAKKN PENETENTARY CHANCES :




Prøvar å konse på ps3-spillet ditt me lilletjommi, kommer de der og preiker om nokke jæla Air Jordans. Ka faen. Heldigvis har an en godtøs som holder det ti ganger et hundre me han...

Men så kommer julen snart, sant? Hakkje penger te nokke kjøtt på bordet. Og i Texas, der må du ha nokke kjøtt på bordet:



Dumme jæla kjerringer. Som J-dawgen siar, ka honen , skabbatøs, ekkje du som tar PENETENARY CHANCES FOR HELVETTE. Men då e det Tilbake te striiten, me lokatjommiene for å lette en tok. Sånn det må bli.

Last ner J-dawg- Behind Tint Vol 2

Btw sjekk ut at det alltid e i samme kåken de her monologene begynner. Ekte.

Fredag morgen

12:00. Tidlig opp og stå. Hussle husstle steal steal. Her er noe god, gammeldags 'ryder music'. Jeg savner da Dip Set løp rundt overalt i rosa bandanaer og amerikanske flagg ass. Etter Max B sluttet å lespe på låtene deres (alle vet at lesbing er fett), har han klart å forbli noe så sjeldent som en feita mixtape-rapper fra New York. Jeg vet. Men jeg digger det.



Siden det ser ut som et 75-årig fengselsopphold stort sett har satt en stopper for rapkarrieren hans, kommer det etterhvert en oppfølger til posten, etter jeg har lettet noen andre sider for greiene jeg trenger. BRB.

torsdag 6. oktober 2011

Its just an everyday thang...



Huske du da folk va ekte på den gode måten og musikkvideoer va kule? Nei, det huske faen mæ ikke æ heller, men det e faktisk en vedtatt sannhet sånn som at bergen har rap-gamet i Norge on-lock. Takke være vårs gode venn youtube så kan man tilbringe timesvis å gjenoppleve det hær uten og føles som en fuckings backpacker som sitt å ronke te gamle yo! mtv raps vhs-kassetta.
Æ, som K-bave-clicken, har en forkjærlighet for musikkvideoer. Det har sikkert alle som vokste opp med rap fra nittitalle, men ingen har nubbesjans på de dær jævlan på vestkysten. Æ har jo en forkjærlighet førr Texas, men dæm satsa aldri heavy på video (hederlig unntak geto boys).Ta en kikk på den hær videoen så skjønne du kor lande ligg. En virkelig klassiker av de sjeldne fra gromgutta E-Sic og Big Vic i Cold World Hustlers fra Frisco. Hær e et kroneksempel på korsjen en ekte musikkvideo skal se ut. Den skal være low-budget, og den skal selvfølgelig vise hele klikken. Gi faen i manus og bare ha det gøy. Krydre gjerne med ett par fine kjerringe så har du den i boks (ikke så sant i det hær tilfelle, men dæm prøve i alle fall). Det ser oppriktig ut som dæm har hadd det jævlig kult når dæm har spilt inn, og slik skal det være. 15 mann riding deep in the trunk like its nothin som nore ville sagt. La mæ ikke begynne på kor kul sangen e i tillegg.
Det hær vise kor mye sjel du finn i gangstarap, nåkka som de dær tokan på østkysten aldri har skjønt. Det e det som slår mæ med den hær videoen.
De glamorisere ikke nåkka piss eller prøver å spille harde. Its just an everyday thang. Det e liksom ekte folk som gjør ekte ting, nåkka som du sjeldent ser i dagens rap. Det e ekte på den gode måten, ikke nåkka keep it real bullshit. Dæm e ekte mot hooden, ikke nåkka bullshit elementa. Eineste i dagens rap som e i nærheta av å lage sånne musikkvideo e Lil Boosie (fått nyvunnen respekt førr den hær karn etter å ha gitt han en ny sjanse). Takk til K-bave førr det.

Ps: Nord-Norge og Bergen e crossing borders som diaz og en jævla tjuvsvenske ingen huske navne på. Det hær samarbeide kom i gang etter æ bumrusha(throwed on the giiin) Vågard på en spellejobb hær i Tromsø dær æ sjikanerta han førr at K-bave va down i sommer. Men alle vet at alle som e down med screwed musikk e fette sløv, så vi får se kor det bær no framover.

Rest in piss
- yoyosucka

Bonus cut: En fuckings klassiker fra Herb Man fra Trinity garden cartel, og en vanvittig beat fra Mike B. Dressen til Herb Man i sæ sjøl e nok te å se den hær videoen. Det e sjel i den videoen og blir alltid godt humør av den. Smooth Pimpin.

tirsdag 4. oktober 2011

mandag 3. oktober 2011

Elvaneset, beibi


Ekkje meningen å hause Bergen for mye på den her bloggen, men ærlig talt vet eg faen ikkje ka som skjer i rap-norge sånn ellers. Va faktisk i Oslo og røykte nokke jødekif me tjommi når han satt den her på.

http://www.kingsize.no/News.aspx?ArtNo=20203

Trykk på lenken og sjekk det ut. Du må være fra nesttuntraktene for å ikkje bare være åpen om horebukkingen din, men faktisk skryte av an og. Det verste av alt at det e bra sexi det hele. E du på fest me nokken damer som e uskolert i Bergensk e de sikkert down med å vrikke på stompen te det her og. Eller du kan finne deg nokke hipsterskjøger som vrikker "ironisk" på boddien te det her. Som om det går an. Jævla horer.

Ps: Kred te de som hooker meg opp med EP'en te tjommi. Den e eg max higen på. Men lenken e nere.

søndag 25. september 2011

Sjef

Okeeei, saa var sommeren over. Laptopen ble stjaalet i vaar (supernedsig), og jeg er paa laant, engelsk maskin, saa det faar bli kort. Etter Texas var i vinden type 2005 har ting falt mer tilbake til normale takter. Boss Hogg Outlawz slapp Serve And Collect 3 for en maaneds tid siden, paa typisk uavhengig Texas-maner, men jeg tipper det er mange som ikke har faatt med seg de nye greiene. Hustla, for eksempel, er en fin sak.




Det samme gjelder denne.




Til slutt slenger jeg med en sak fra Slim Thug sitt siste album, Tha Thug Show, fra i fjor. Devin er paa dank.




Bestilte nettopp ny maskin. Bedre tider er underveis.

onsdag 14. september 2011

K' gåi dåe?

Hvis go-tjommien din e røke, og klikken samlet snart ser på fengselsdommer like lange som menneskets levealder ifølge kreasjonismen, e det bare en ting å gjøre- Stikke på striitn max støgg i trynet og spørre folket: k' går i dåe?



Tviler sterkt på at den der strikkegenser + melkesjokolade approachen funker i retten når aktor nettopp spilte de her greiene for juryen. Beaten skulle være lett gjenkjennelig. Denne kom og :



Gleder meg til slippet. Gå og kubb.

tirsdag 13. september 2011

Sommerferie over

Hævtæh - då va sumaren over. Husker bare få glimt: svette kropper, små dongeriplagg, generell lesbiskhet på alle fronter og tyske barter. Pluss et generelt rusinntak som har sendt iq'en min en åtte ni stadier tilbake på evulosjonstreet- eg vet faen ikkje kordan vi klinker opp en link her inne lenger- men vi finner vel frem til det.

Nok om det. Grunnen til at vi gidder sette i gang igjen e at det kommet såpass mye bra rap, noe eg trodde aldri kom til å skje. Men der ser du.




Eg gidd ikkje det der Taylor greiene. Det minner meg om Necro. Eg gidder det her Spaceghost greiene, det minner meg om 3-6. Her e en schnææ mixtape. Han har flere. Kjør deg opp.


torsdag 21. april 2011

Lil' Wayne 4.0

ENDELIG ser det ut til at Weezy er ferdig med kvasi-rock-driten sin for godt. Jeg digger denne singelen, på tross av at det selvsagt er BMF / MC Hammer generasjon 8,5. Sammen med 6'7" er det likevel nok til å fyre opp under forventningene til Carter IV igjen.



Forresten, Rick Ross i en rullestol sittin on duuuubz >>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>

Lurer fortsatt på hvor faen det innfallet kom fra, haha. Når det gjelder andre nyheter kan jeg meddele at jeg er tilbake fra et par uker i California, og klar for å droppe noen kule blogginnlegg som har ruget i inkubatoren en stund i løpet av de neste dagene / kommende uken. Tytes.

søndag 17. april 2011

tuttemor



oi.. Webbie e i støtet om dagen, det skal det postes litt av hvert om. Eg har jobbet type 14 skift på 14 dager og derfor hakkje orket pese me det her. Men en liten ferie no så e vi i schtøøøøøtet. Men eg tenkte bare å gje beskjed om at eg har tenkt å gifte meg, me hon første tutten i den videoen her. ska bare ordne bilettn over (det e snakk om at halve k-bjaff ender i ATL te neste år, og louisiana e rett i høgget så) og slå meg te ro me en volvo og rekkehus på Flaktveit. Sic... Det blir Olsvik, seff.

lørdag 9. april 2011

Ekteste For alltid



Hvis du ikkje har sett den her e det bare te å fyre en opp og sitte seg ner. Rikard Ringheim, Bergens største sønn siden Kniksen, gir sitt siste hallaien te offentligheten før han blir agent på heltid. Ikkje gale for en barnevernsunge de fleste hadde avskrevet før han fikk hår på jøden. Det yngler over av enorme sitater og fete innsikter av en mann hvis holdning til livet eg virkelig respekterer. Og han e en skikkelig Bergenser og, Sotra eller ei, han der klemmer vi te brøste. Det gir og et godt innblikk i ka faen for nokke spetakkel den mannen stelte i stand i den norske offentligheten før han var gammel nok te å kjøpe sprit, og kordan, hvis du bare e feit nok, så slipper du unna me alt. Rikard Ringheim e syttini ganger fetere, smartere, drøyere og mer spennende enn hele den der kvasi-dimling Nokas klikken så alle får ståpikk uttav. Hannes pes me staten koker jo på ingen måte ner te gelter heller. han diskrediterer hele driten. med et flir om kjeften. Big up te Bjeffen sin gamle gametjommi, elsket blant folk som vandrer brosteinsgater og fryktet av di her folkene som liksom ska ha kontroll, og greiar, plis.

fredag 8. april 2011

Eg fant Golåtn te Bjeff og fikk et dikt som ikkje var tenkt som et dikt som takk

Dette e låten :



og dette e diktet te Bjeff1:

De speise dyrene

de nye dyrene som oppstår fordi
alt tilsier at di kan oppstå.

Gleden og Smerten

Nokken skrev at kola-ræppen skapte en episk dimensjon som rap manglet. Det e sant, og eg hører gjerne på Jeezy når eg e pumpet eller når eg har tenkt å pule en dame som e alt for deilig for meg,men episk musikk e stort sett udugelig. Og det står i total motsetning til alt som gjorde rap verdt å høre på en gang i tiden.



Det episke lydbilde fokuserer på handlinger eller hendelser som overskrider hverdagen, og at det e der livets storhet ligger. I rapsammenhang fungerer beaten som understøtting, eller gjenklang av det rapperen sier. Jeezy e et fint eksempel, han e kola-baron, derfor skal du høre på han, alt han gjør e viktig. På samme måte som den gamle episke musikken gjerne skildret slag e.l. den måtte finne hendelser i virkeligheten som stod i forhold til musikken. Wagner i Apokalypse Nå, viser jo fint det.For Tupac e det livet sjøl som representerer storhet. Livet sjøl stiller til rådighet alle de hendelsene som skal til for at et liv skal være viktig, eller fylt med viktige hendelser. De e alltid forskjellig, og alltid det samme. fødsel, liv, kjærlighet, død og alt som følger med dette. Ikkje minst en hel masse mennesker. I jeezy verden eksisterer stort sett 3 størrelser eller konsepter, Jeezy, Hatars, og G's(dvs lytteren.). I Tupac fins ørten forskjellige størrelser, i en tall, flertall og primtall. Og de forandrer seg hele tiden, de e aldri konstante. Jeezy e alltid fet, Hatars e alltid Hatars, og G's e alltid G's, ved mindre de ble snitches eller bitches, og då e di Hatars. Mens moren te pac e av og til gjenstand for beundring, av og til for hat, av og til e hon Tupacs ekte mor i form av gjenfortellinger av minner eller gjennom skildring av følelser som bare ens egen mor kan få frem, av og til e hon mer et ord og et konsept Tupac bruker for å snakke om visse ting og vekke visse følelser i folk etc. hon forandrer seg, og likens Tupac forandrer seg, han kan være en nobel og god sønn, som åpent for verden skildrer kjærligheten til sin mor som det største han har i livet, eller han kan være ynkelig der han på samme måten for hele verden, for alle som hører på , sier stygge hemmeligheter om sin mor som han vet hon ikkje vil at skal bli sagt. Uansett ka han sier, vet vi at det e bare en fortelling om hans mor, ikkje en gang Tupacs fortelling, men heller Tupacs rapfortelling. Faen det her ble et særemne av nokke greier. Eg gidd ikkje fortsette. Poenget e , eg ekkje suparmann, eg svømmar ikkje i pengar, og hadde eg gjort det hadde eg sikkert pyet og stresset ut då og, akkurat som Tupac. For alle skal dø og imens vi venter e halvparten rotter, og nokke kola gjøre ikkje nokke på det.

torsdag 7. april 2011

Mr. Pookie m/ tjommiene sine - Money Money Money

Åkej, jeg vet ingenting om de her folkene, men jeg snublet tilfeldig over Mr. Pookie sin siste video Money Money Money. 1 - de rapper helt sykt fett, og ikke som noen fittetryner, 2 - de har en fet rapvideo med damer, fjodde og penger, 3 - de sitter rundt et bord og sjefer som sjefer gjør, og HVA HAR VI SAGT OM SJEFER SOM SITTER RUNDT ET BORD I RAPSAMMENHENG?!?!?! Jo, det er stort sett en garanti for at det er fete greier det er snakk om. Kom gjerne med eksempler på det motsatte, OM DU KAN!!!

onsdag 6. april 2011

Vestkyst Bangin'



Don't fuck with us nigga we got lots of gunz.

Ord fra M@jk-1 : fåkk det der klæssingopplegget, skytingen så teller.

tirsdag 5. april 2011

så ble det en jigga post

men fordi eg ville klæsse inn nokke MASH OUT POSSE NIGGA



I'm from the G side of thængs/
where we ryde & Bang.

tirsdag 29. mars 2011

Alley Boy



Kordan det går med Alley Boy e spennende, han representerer siste ledd av ATL trap-king , cola-baron opplegget som har dominert store deler av mainstream rappen di siste årene. T.I. åpnet dørene, men det e Jeezy-programmet som har festet seg hos lyttere og andre rappere likeså. Episke synth-beater som gir følelsen av å dra lajnere fra daiene på prostituerte mens du glor over en skyline og skriker : ITS ALL MINE BUAHAHAHAHAH! med innsyn i et kaldt penge - og statusorientert sinn levert i bars med mye pusterom mellom ordene :



Bloodhound 4 da bread, I juzz smell money. Ayyy!

Med respekt å melde ekkje det her nødvendigvis en Atl-greie, T.I. banet vei for Jeezy sånn media-wise, men rent musikalsk trekker Jeezy mye fra The Diplomats, og i fremførelse og image minner han til dels mye om Juelz Santana, en annen man som liker og si Ay mye :

Volumet på beaten, det maniske cola-drivet e høyst til stede her. Det e også skandaløse klesplagg og punchlines som ikkje gir spesielt mye mer mening enn at det høres jææææla feita ut, og som Jeezy liker han å rime på samme ordet en tre fire ganger bare sånn for å si at han dritar i det der "lyrical-miracle, half-jew quest in the tabernacle-pinnacle" pisset som liksom står som rappens største bidrag til lyrikkkunsten. Humoren e gjerne litt mer fremtredene, men eg tror det e lettere å lattis på crack-gamet i Harlem enn i Atlanta, så.



Så etter Jeezy kom vår venn Gucci-mannen. Di to hadde litt pes, men eg gidd ikkje geskjæfte meg med det der, eg har nok pes i mitt eget liv te å gidde å pese me andre sitt pes. Tok den låten her av fler grunner 1: at den her lyden, stilen, ka faen har hatt gjennomslag for langt fler folk enn di som blir nevnt her. 2: for å vise folk at Gucci e en av di sykeste ræpperene som har levd, teknisk sett e det verset han leverer her nokke ut av det drøyeste som har blitt gjort på flere år. Og 3: fordi Young Ralph drepar det. E han ong, e han gammal? ikkje vet eg. Men har ammorundar like lange som føttene te ShaQ , så du bør kule an.



Pointe mitt va egentlig, at om Alley Boy ikkje lykkes, så siar det nokke om at en viss type ræppar ikkje lenger vil være like interessant for publikum og media lenger. Eg tror det e tilfellet. Ballen e sendt videre på den ene siden te Woka og GP og det opplegget der, og på den andre siden te di unge Bay Area folkene. Cola-baronen sine ræpdager e gjerne talte, om enn bare for en stakket stund.

lørdag 26. mars 2011

Alternativ aften: Burial


K-Bave er riktignok først og fremst en blogg om gangsta rap, men dette er en av dagene vi blir nødt til å gjøre et unntak. Anledningen er utgivelsen av Burials første ordentlige solomateriale på 4 år, i form av 12"eren Street Halo, som slippes i forkant av den nært forestående fullengderen. Hvorfor all hypen rundt Burial? Vel, for det første slapp han det som kanskje er forrige tiårs beste elektroniske album med Untrue i 2007. For det andre har han en helt særegen sound, som gjør at alt han lager gjennomsyres av en fantastisk fet og spesiell stemning. En av mine kumpaner her på K-Bave beskrev det best (fritt sitert):

"Burial er som en refleksjon over rave, en slags melankolsk, dvelende ettertanke, et sted der ravens uendelige optimisme blir satt i perspektiv."

Kunne ikke sagt det bedre. Burial for meg er som lyden av skumring og grålysning på en og samme tid, en kombinasjon av søkende nysgjerrighet og resignert depresjon. Heldigvis følger de nye sporene i samme retning. Døm selv:


Street Halo

Stolen Dog

Hele 12"eren, med nok et spor, er å finne på torrents og blant jungelen av opplastningssider. Nå er det bare å vente på albumet.

torsdag 24. mars 2011

Alt jeg vil ha av rap er ærlighet og sjel.

Fant denne på tumblinerb.com, ogeh, fyren kan ikke rappe, men han kan rappe, beaten høres ut som klassisk gangstarap og han snakker om noe ekte shit. Ikke ekte shit fordi det er gangsta, men fordi det er levd liv. Det der nye dritet folk hører på er stiliserte versjoner av en tenkt hverdag som unge mennesker higer etter som mødrene deres higer etter såpeoperaens uvirkelige virkelighet. Dere forstår at Drake, for å ta et eksempel, ikke er en sjølutleverende, ærlig rapper sant? Han er kanskje ETT HUNDRE PROSENT SEG SJØL... akkurat som en Paradise Hotell-hore.

Pepperboy fra Little Rock, AR, forteller deg litt om livet sitt;

Hvil i fred, Nate Dogg




Time does change, but the music it remains the same
I hit 'em with the, music from the slaves
Oooh my goodness what my ancestors gave
I don't want you to, think I don't know
They taught me how to reach deep down and touch the soul
Without my music, where would I be
You taught me how to cry and still refrain a G
You keep a lotta soldiers at ease
And together, in the next level, we'll see. 


tirsdag 22. mars 2011

Savage life


Det har vært en lang dag. Og en slitsom dag. Heldigvis brakte kvelden med seg en fin overraskelse. Enten er det bare jeg som er trøtt og sinnsykt takknemlig for å ligge på en sofa og høre på musikk, eller så er denne miksteipen (som gikk meg hus forbi i fjor) en av de feteste utgivelsene jeg har hørt fra Trill Ent. Ikke bare er jeg jævlig fornøyd med at det endelig kommer litt ny musikk fra Webbie, men det er også noen av de aller beste greiene Lil' Phat har levert. Forsyn dere:





mandag 21. mars 2011

Fet Lesning

http://badnewsgooddope.blogspot.com/



They've got a big area of apartment buildings with a Buster & Dave's underneath it on one corner, like a fake urban block but smack in the middle of a planned commercial zone, conveniently located off the interstate, with free wi-fi in all directions, and I get all furrowed brow thinking about people actually living in those buildings and going to that bar and that's their life. Do they live as couples here, and have children and raise them? Or do they move into subdivisions at that point? Does this fulfill them? Do they actually take their own trash anywhere? It's all very confusing to me as an actual human being because it feels a lot like when I ride behind a tractor and trailer full of white chickens for the slaughterhouse, sitting there in their cages, no struggle, just riding along feeling the breeze. And I know that's a somewhat corny comparison, but it feels like that to me, literally. If I am in that environment for more than like 45 minutes, I get all white knuckled and nervous and feel like there's probably a floating eyeball somewhere about to figure out I don't belong. One of the main reasons I have never seen any sort of psychologist or psychiatrist is because I know little things like that that make perfect sense to me would get me on brain drugs right away. So that I could live in a place like that and not freak out. Immunize me against my own humanity I guess.

40 4 Prez




Kan jo ikke glemme Pac som satt i kasjotten da videoen ble mekket...

lørdag 19. mars 2011

Insomnia pt.1

Kem sa det va sunt å kule an? Sittar oppe i skauen, fåkkje kubbe, og for en litn time siden var eg ute me en øks for å klæsse en snøfonn som falt ner fra taket, eg trodde det var sketchybusiniess på G. Tenkte eg skulle nytte anledningen at AD-en e kommet så kraftig tebake ettar mangel på bjørk i blodet at eg kunne spilt trommehvirvler me lilletåen, med å gje dokker nokke oppsig, mens eg gæflar nokke kvelds.




Et eksempel på kordan naturkatastrofer kan ha nokke positivt me seg, i hvertfall. Marcello måtte ture te Houston sammen me halve Magnolia, nokke som skapte mye fet musikk, og en relativ drøy forhøyning av kriminalstatistikken. Fåkking bounce ass NO skit me mongolide Houston gjeste-vers, og i denne låten, refreng. Z-ro har flott klang i stemmen sin, skjønner ikkje koffor ikkje flere folk bruker han te hookene sine (sikkart fordi han røykar pcp, har enten py eller noia på deg, og e stræppd lika a modaplokka), men hør no for faen meg her :



e det her 6 år siden? Kul an. Sverger eg e dau innen neste Mandag, hvis livet fortsatt å akselere i det her tempoet. Faen han skriver jo di beste hookene Z-ro :
Good Weed Good Drink Big Money Mayn/ Rollin in sumn foreign on leather grip n grain/ I handle my business so think I deserve to get throwed /

Z-ro fanger sjelen i beaten og setter agendaen for ka som skal preikes om perfekt, drawwln hans henger i komplett harmoni me mongo-ute gitaren og di der feita hvese-tekno lydene som boblar opp og ner, og tekstmessig så henger det fullstendig på grep å bruke den beatn te akkurat det han blir brukt te. Nate Dogg (kvil i fred) hadde sikkart oppsig på det der opplegget her. Pimpen e som alltid Pimpen, blodig oppsig. Tipper han har hjulpet Ro'en me hooket og. Men mitt fav. vers her e Jeezy sitt faktisk, vettafaen om det e fordi vi va smålig på tyrkartrixxne sjøl på den her tidn eller om det bare e den minimalistiske, avbalanserte men sjarmerende måten han leverer verset på eller di meita adlibsne ellr ka faen, men eg kan det dønn i hodet te den dag i dag. Kulan te helvette ner me remixn me han der gamle kameltryne fra nyjork, det kan du faen meg spare meg for.


Det vittige e jo at hin fetteren e like fet på syngingen, han gjør det bare mye sjeldnere, kanskje fordi han har fått en sånn mild syngestemme som bryter helt me den der beinharde "døden preiker te deg" vokalen han har lagt seg te di senere år som rapper. Speist at ikkje di to har omvendt sangstemme enn det di har, egentlig. Her hørar du di back 2 back gjøre greien sin som det aldri kommer til å bli gjort igjen :




Folk har alt for lite kjærlighet for dougie D forrestn.
da r33lness. bitches. Forresten, eg satt og danket meg foran tv-en her oppe sidn eg ikkje har heme så kom det der dansken og fingern greiene, drev di å ble stukket av bier og gren og greiar, kom bestemor forbi, sa bare : for nokken pingler.. så gikk hon vekk. Letteid.

fredag 18. mars 2011

My Niggaz

Tjommi og storetjommi holdar det nere her, begge fungerer di som kjernene  i to historier som til sammen forteller sannheten om individet og masse-media på nittitallet. Og det e deprimerende greier. Folk som ikkje har sett dokumentaren "Tyson" bør gjøre det omløpende. Eg kødder ikkje når eg sier at Mike Tyson e kanskje mitt største forbilde i livet.

søndag 13. mars 2011

Big K.R.I.T. – Time Machine


 DL: Big K.R.I.T -Time Machine

Rappin' 4 Tay

...også et par for resten av vestkysten:







Hvem var det som hadde en hit med dette sampelet for noen år siden? Har jeg rett i at det var noen kjipe, gaye greier, eller tar jeg helt feil?










Ok, takk for meg. Lørdagskvelden er offisielt OVER.

Bare flipper

En for den store høvdingen Lirri oppe i Bergen:



Jeg digger folk som vet hvordan man jammer.

ILU TWEET



Dreams of fuckin' an R&B bitch
I'm just playin'
What I'm sayin'
Dreams of fuckin' an R&B bitch
I'm just playin'
I'm sayin'
Dreams of fuckin' an R&B bitch
I'm just playin'
But I'm sayin'
Dreams of fuckin' an R&B bitch
I'm just playin'
I'm sayin'


...men ikke Missy. Hun er så ekkel i denne videoen ass, haha. Har ingenting å gjøre med vekten altså, jeg puler tjokke damer som alle andre. I hvertfall som alle andre burde. Men, la oss heller fokusere på mer Tweet:





Shife trick, utro og jævlig, men akkurat passe frekk. Hvorfor fikk hun ikke mer oppmerksomhet? Hadde folk blitt forvirret om hun dukket opp på Twitter nå? Så mange spørsmål, for få r&b-kjerringer.

torsdag 10. mars 2011

Ukens O.G.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10090587

Ta å jekk deg rundt to meter høye Nordlendinger med bart. Det han gjorde va no forsåvidt greit nok, som han sier sjøl: " hadde det gått gale hadde fokuset (til media/almuen) vært på at vi skulle sitte stille". Og det e jo et poeng. Men det e jo vanskelig å la vær å trøkke inn tryne på kisen som siar at han skal sprenge deg og konen din og alle andre i luften, fordi han e en rabiat taper. Men holdningen te media (å bli intervjuet), ka han sier om seg sjøl og situasjonen han var i,  og bare generelle observasjoner gir meg skikkelig oppsig. Trenger mere sånne folk. Min favoritt (sett bortifra å ta fra avisene og toker å bli max stresset på Tyrkia og musser og terror og alt det der dritet) e det her :

"Vi er litt for pasifistiske. Vi blir gjerne sittende å se på at ting skjer, i stedet for å reagere. Det er et dilemma, og det er også lett for å overkjøre lover og konvensjoner i slike situasjoner. Men jeg tror det er viktig at folk våkner litt opp, sier han og tror det er bare et spørsmål om tid før man havner i slike situasjoner. "

Eg har sett smekkisar antaste 14 år gamle jenter på vei hem fra cellotimer på bussen, uten at nokken løfter en finger. Det e nedsig.

onsdag 9. mars 2011

Live @ The Tunnel


Det er nok ikke mange som kjenner igjen bildet over, men de fleste kjenner selvsagt til The Tunnel, den legendariske hip-hop klubben som befant seg bak fasadens vegger i New York. I løpet av 90-tallet var det en av hovedscenene for østkystrap, i tillegg til å få besøk av rap-elite fra hele nasjonen. I perioder gikk det ned med mye våpen og pesing, men hva gjør vel det når det når folk som Vin Diesel var bouncere. I 2001 var det derimot slutt. Etter såvidt å ha unnsluppet anklager om å smugle dop, ble eieren Peter Gatien deportert til Canada i 2003. Hahaha, hva faen. Under har vi samlet noen klipp fra de siste årene klubben var i støtet. Black Rob og 50-klippet har helt fåkket lyd, så pass på volumknappen.




Hollow, echo, tech glow, wet doe
Let's go, metro, politan, area
Kill 'em wid the X flow!




Jadakiss _dreper_ det.




BARRY LEVINGTON >>>

Shyne, nå også kjent som Moshe Levi Ben-David, er klin sprø som vanlig. I det siste har han blitt ortodoks jøde, og bor på et hotell i Jerusalem. Han har nettopp sluppet en singel som heter King David, som visstnok handler om å klubbe og sprette champis og sånn (!?).




Make it happen!
I swear to God, if i don't make it rappin'
I'm clappin', extortin' and robbin niggas cribs and car jackin!

...det gjorde du jammen meg også Rob!




Ikke på grunn av Shaq, lol, men selvsagt på grunn av Lord Tariq og Peter Gunz. Lattis med en kjempe som tramper rundt på scenen og ad-libber og sånn da.




En mindre biff, men sultnere 50, rett før det hele tok av.




W!